Monthly Archives: februar 2012

Kampen mot ”Dagdrømmene”!

Standard

En av mine store utfordringer som foreleser er å klare å få oppmerksomhet fra over 300 studenter. Samtidig. Det er jommen meg ikke alltid like enkelt. Det er jo så mange forskjellige studenter som sitter der i salen. Med mange ulike interesser, holdninger og motiv. For ikke å glemme alle de tankene som svirrer rundt i de mange hoder.

Så der står jeg, da. Forelesningen begynner, og jeg sier ”god dag, alle sammen”, og noen få svarer. Og vips,- allerede nå registrerer jeg at jeg har mistet oppmerksomhet fra noen. Jeg innser at jeg har en svært sterk konkurrent å kjempe mot. Nemlig ”Dagdrømmene” !

Bare noen minutter etter at forelesningen har startet, trenger dagdrømmene seg på Trine. ”Lurer på hva jeg skal ha på meg på festen på lørdag? Hvilket klokkeslett var det, mon tro? Kanskje jeg skal sjekke iPhonen min”, tenker hun og sjekker. Men hun har visst fått en ny melding som hun leser. ”Håper det er fra Martin”, tenker hun. ”Tenk om han ringte meg. Åh, det hadde vært toppers!” Men det var melding fra Line, som lurte på om hun ville være med på kino i kveld. Trine sender en sms tilbake. ”Gjerne, men hvilken film?” Hun får raskt svar. ”The Artist”. Trine tenker på hva hun skal ha på seg. Kanskje den nye olabuksen? Og de røde støvlettene. Det blir kult…  

Og slik går timene. Tre verdifulle forelesninger. Verdifulle, hvis Trine ikke hadde falt av lasset så raskt! Og hvis ikke ”Dagdrømmene” hadde tatt overhånd og vunnet kampen om oppmerksomheten.

Her må det rustes opp til kamp, tenker jeg! Kampen mot ”Dagdrømmene”! Sverdet skal slipes, rustningen skal på og kanonene skal fyres! Jeg skal fylle salen med masse energi! Lesse på med oppgaver, diskusjoner, rollespill og videofilmer. Jeg skal kverulere, motivere, inspirere og provosere. ”Dagdrømmene” har ingen mulighet mot krigeren, Nina Ronæs. De slåes ut i første runde og ligger døde! For nå er nemlig JEG kongen på haugen! Kongen i auditoriet!» (Helt til neste forelesning, hvor ”Dagdrømmene” har stått opp fra de døde, og stiller til kamp igjen! Men bare vent, jeg er klar til en ny kamp, jeg!!)

Advertisements

Susan eller Robert?

Standard

I ett av fagene mine har jeg laget en elektronisk mappe tilegnet studentene i klassen. Hensikten med mappen er at studentene skal komme med ideer og bidrag som er interessant for faget Forbrukeradferd. Her kan studentene legge ut youtube-filmer, annonser, avisartikler, innlegg, egne opplevelser, osv. som de kan diskutere og dele med hverandre. Som foreleser forholder jeg meg passiv i dette såkalte forumet, men går inn jevnlig for å se hva de bidrar med.

Og fy søren så mange gode innspill de til nå har kommet med! Det er en fryd! Og for et engasjement! De diskuterer seg i mellom og kommer med nye påstander og synspunkter på hverandres bidrag. Selv bruker jeg bidragene aktivt i selve undervisningen. Her har jeg en gullgruve av gode innspill og relevante eksempler som jeg bevisst benytter for å skape en mer levende undervisning.

Men så. I går. Da var det kommet et nytt bidrag i mappen, som i og for seg ikke hadde med selve faget å gjøre, men om noe enda bedre: nemlig om undervisningsformer. Jeg siterer:

Vi er noen studenter som lurer på følgende: Hvordan segmenterer Nina Ronæs studentene for å oppnå fullt læringsutbytte i forelesningene? Er denne segmenteringen optimal?”
Sitat slutt.

”Kult!”, tenkte jeg. Og for en gang skyld svarte jeg på innspillet. For det er et godt spørsmål. Og gode spørsmål krever gode svar. Så jeg svarte følgende:

”Jeg deler klassen (segmenterer) i to hovedgrupper. Den ene gruppen heter «Susan» og den andre heter «Robert». Den typiske Susan-studenten er den som er svært motivert og driver seg selv, er kritisk, stiller alltid forberedt til undervisningen og liker å reflektere og få en dypere forståelse av ulike tema. Hun har et klart mål med studiene og gjør sitt beste for å oppnå gode resultater. Robert-studenten, derimot, er lite motivert for skolen, stiller ikke forberedt til timene, er mer opptatt av det sosiale og alt det andre som skjer rundt han og er lite interessert i fagene generelt. Hans mål er få gjennomført studiene, slik at han får sitt kursbevis.

Med utgangspunkt i disse to student-typene planlegger jeg undervisningen. Det betyr at jeg må ta hensyn til både den umotiverte og lite akademiske Robert og den målbevisste og akademiske Susan. Det fordrer også at jeg må variere undervisningen min mye, slik at jeg får tilfredsstilt både Susan og Robert.

Men om min undervisning er optimal, gjenstår å se. Og som dere vet, så tar jeg veldig gjerne imot innspill og tilbakemelding om nettopp dette med undervisningsmetoder, hva som egner seg best, osv. Målet mitt er å heve deres fagkompetanse gjennom tilrettelegging, inspirasjon, engasjement og aktivisering. Det er gull verdt for meg hvis dere deler tankene deres med meg hva gjelder optimal læring. Og er noen villig til å diskutere dette og danne en fokusgruppe, så jubler jeg av glede. Det er bare å si i fra! ”

Så nå venter jeg i spenning! I håp om å få noen flere tilbakemeldinger. Det er jo nettopp dette som er morsomt. Det at studentene faktisk bryr seg om undervisningen.

PS! Det må da være en Susan-student som sendte meg bidraget! Robert couldn`t care less!

PS!PS! se Susan & Robert her:

Helt enig! Monologforelesninger fungerer dårlig! I hvert fall for meg…

Standard

Nok en gang får jeg vitenskapelig bekreftet at variasjon i undervisningen gir godt læringsutbytte. I artikkelen Aftenposten presenterte i helgen http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Bare-10-prosent-far-med-seg-stoffet-under-forelesninger-6750700.html trekkes det frem hvor lite god pedagogikk det er å holde en monologforelesning. Studentene synes det er kjedelig, mister tråden og passiviseres. De nye forskningsrapportene det refereres til i artikkelen viser hvor avgjørende det er å aktivisere studentene i undervisningssammenheng.

For meg er en god pedagog en som engasjerer, motiverer og skaper interesse for faget. Det handler altså ikke bare om å være en god fagperson med gode kunnskaper innen fagfeltet. Det handler mer om å kunne formidle dette. Hvis vi ikke har evnen til å formidle og overbringe et budskap, så hjelper det lite at vi er tungt faglig kompetente. Selv tar jeg dette svært seriøst. Som nasjonalt fagansvarlig for faget Forbrukeradferd, får ingen lov til å forelese uten å vise hvordan han/hun underviser. Det betyr at han/hun må ”prøveforelese” for en stor klasse, for deretter å bli evaluert. Dette er den eneste måten å sikre at han/hun faktisk kan utøve sin pedagogikk. Det holder altså ikke med å være faglig tung,- her må det formidlingsevner til!

Artikkelen i Aftenposten trekker også frem viktigheten av å skape en god dialog i klassen. Mine erfaringer med plenumsdiskusjon er at det faktisk fungerer svært bra, selv med flere hundre studenter. Utfordringen er å stille de riktige spørsmålene, og styre diskusjonen i riktig retning.

Til slutt vil jeg støtte meg til det som står i artikkelen om at en forelesning er mye det samme som en teaterforestilling. Her har vi både back-stage, front-stage og publikum som alle må samarbeide med hverandre for at det skal fungere. Back-stage tilrettelegger for at jeg som foreleser (skuespiller) får formidlet mitt budskap på scenen. Studentene er publikum. Forelesningen (forestillingen) blir ikke en suksess uten dialog og samarbeid mellom de tre partene. Får ikke skuespilleren med seg publikum, er det mest sannsynlig fordi han ikke har klart å engasjere publikum godt nok og skape begeistring. I forelesningen skal vi skape engasjement og interesse for faget. Og da sier det seg selv at en monologforelesning ikke fungerer. I hvert fall ikke for meg…