Monthly Archives: november 2012

Tro på deg selv, la deg fascinere og fortsett å drømme! Nå snakker vi!

Standard

Som foreleser og foredragsholder blir jeg aldri ferdig utlært. Det å formidle og kommunisere med andre er jo en kunst. I hvert fall hvis jeg skal nå frem med det budskapet jeg ønsker. Å kommunisere handler mye om å dele. Dele erfaringer. Dele tanker. Dele følelser. Dele hemmeligheter. Dele. Men det handler også om å tørre. Tørre å slippe taket. Tørre å vise hvem jeg egentlig er.

Barn er ofte mer direkte og kanskje flinkere enn voksne til å kommunisere. Barn har også større tro! De tror fullt og helt på både seg selv og andre. De tør. Tro er viktig når man skal kommunisere. For uten troen, deler vi ikke.

Jeg har tenkt mye på det å bli voksen. For det å bli voksen skaper også noen forventninger til meg som formidler. Forventninger både fra meg selv og fra mine omgivelser. En voksen person må jo oppføre seg voksent, snakke på en ordentlig måte, opptre korrekt, følge alle slags regler, osv. Det følger med en slags oppskrift på hvordan man kommunisere når man blir voksen. Men det å bli voksen kan også hemme oss i vår kommunikasjon. Vi skal jo være så fordømt korrekte, og for all del ikke være barnslig. Vi leker ikke butikk? Gjør vi vel? Nope!

La deg fascinere av en såpeboble!

Men for noe tull! Vi må bare tørre. Tørre å være litt mer som barna er. Være litt mer barnlige (ikke nødvendigvis barnslige). Vi må tørre å slippe oss løs og leke og ha de litt gøy! Ikke ta oss selv så innmari høytidelige. Det er flere grunner til at vi bør lære av barna:

  • Barn lar seg fascinere. Barn ser verden annerledes enn voksne. De utforsker mer. Er mer nysgjerrige.  Vi voksne må ikke glemme hvor flott verden er rundt oss. Og vi må la oss fascinere. Men i stedet fokuserer vi på ting, på problemer, på det vi mangler (tid og penger), osv. Se f.eks på en såpeboble. Den er veldig fascinerende. Egentlig. Se godt etter. Barn ser det!
  • Barn blir venner. Raskt og enkelt. Uten fordommer. To små barn som ikke snakker samme språk, tilnærmer seg og blir venner raskt. De stuper inn i vennskapet og er fordomsfrie! Vi voksne er usikre. Vi håndhilser og hører ikke hva den andre sier og husker ikke navnet etter ett sekund engang. Du kan like godt presentere deg som julenissen. Ingen voksne vil legge merke til det. Det er det bare barna som gjør.

Barn er enklere, frier og knytter bånd lettere og kommuniserer fantastisk med hverandre selv om de aldri kommer til å se hverandre igjen… Barn tror nemlig på hverandre.

Barn tror også på seg selv. Fortell et barn at det er vakkert og det svarer med et ”tusen takk”. Barnet tar det til seg. Fordi hun tror på det selv. Fortell det samme til en voksen, og hun starter å le. Hun tror også på seg selv: hun er jo ikke vakker….!

Barn drømmer. Men de tror også at de er fantastiske og først da kan de tro at verden kan endres!

Så vi voksne har mye å lære av barn når vi skal kommunisere. Kort sagt: tro på deg selv, la deg fascinere og fortsett å drømme! Først da snakker vi!

Impulskjøp!

Standard

Hvor mange ganger i løpet av uken går du innom din dagligvarebutikk for kun å kjøpe to melk og ett brød, MEN faktisk går ut av butikken med fem fulle bæreposer? Du skulle jo bare ha melk og brød! Allikevel står du igjen med fem fulle bæreposer i hendene? Hva skjedde? Ble du fristet, eller? I så fall av hva? Var det plakatene som hylte mot deg og sa ”sjokkpris”? De som henger oppe i taket og dingler, om nykvernet kjøttfarse til 50 kroner pr. kg! Var det det som var så fristende? Neppe! For jeg vedder 10 kr. på at du faktisk ikke la merke til en eneste plakat når du var i butikken. De henger nemlig bare der til støy og unytte. Langt over hodene på oss. Vi forbrukere legger sjelden merke til dem, i hvert fall når de henger i taket. Og taket er fullt av disse plakatene. Hvem er det som går og ser i taket når man handler? Ikke jeg. Ikke du heller. Legg merke til det neste gang du handler. Plakater fungerer dårlig. Men nok om det.

Så, tilbake til: Hva var det som gjorde at du kom ut av butikken med fem stappfulle bæreposer av husholdningsartikler, når du i utgangspunktet bare skulle ha melk og brød? Innrøm det: du er elendig til å planlegge! Men du får trøste deg med at du ikke er alene om det. De aller fleste av oss forbrukere er elendig planleggere. Og det er litt paradoksalt. Samtidig som vi er blitt dårligere til å planlegge, har vi heller aldri hatt så dårlig med tid. Tid er vår største knapphetsfaktor. Og bare av den grunn burde vi ha planlagt våre kjøp i mye større grad. Da hadde vi sluppet å bruke så mye unødig tid i butikken. Forskning viser at ca. 78% av befolkningen vet ikke hva de skal ha til middag i dag. De bestemmer seg i butikken. Vi er med andre ord elendige til å planlegge hverdagen vår. Og da blir det vel noen impulskjøp, da!

Impulsvarer?

Men impulskjøp er vanlig. Mer vanlig for noen av oss enn andre, selvfølgelig. Det avhenger av mange faktorer, så som personlighet, holdninger, persepsjon, osv. Men det avhenger også av situasjonen vi er i i beslutningsøyeblikket, hvem vi er sammen med, og i hvilket humør vi er i. Sjansen er større for at kjøpelysten øker hvis du er i godt humør. Noen butikkeiere er klar over dette. Derfor setter de på god musikk og sprayer butikken med lavendelduft. I tillegg påvirker god lyssetting og riktig vareplassering forbrukeren. Forbrukerens sanser stimuleres og det settes i gang en reaksjon basert på assosiasjoner, som setter oss i godt humør. Og godt humør øker handlelysten. Så enkle er vi! Det handler om spenning, lyst og fristelser! Så er det rart i at vi handler på impuls? Ikke i det hele tatt!

Hva mener du?

En fristende tanke om pedagogikk!

Standard

Frem til nå har jeg i denne bloggen snakket mest om pedagogikk. Som utøvende pedagog på BI har jeg delt mine opplevelser og etter hvert fått stadig mer erfaring om pedagogikkens betydning. Pedagogikk omfatter mye. Læring, undervisning, utvikling, oppdragelse og sosialisering er noe av det. I mitt hode handler pedagogikk mye om overføring av kunnskap og læring, og det innebærer å forflytte seg.

Å forflytte seg forutsetter blant annet at en eller annen form for kommunikasjon mellom to parter finner sted. Men kommunikasjon er så mangt. Det finnes både enveis og toveis kommunikasjon, og den kan være både skriftlig eller muntlig. Kommunikasjon kan være både personlig, men også som form for massekommunikasjon. Så har vi verbal og ikke verbal kommunikasjon. Fellesnevneren er at informasjon eller kunnskap mellom personer blir overført eller utvekslet.

Hvordan jeg kommuniserer med andre er avgjørende for videre relasjoner. Og ikke minst avgjørende for hvilken retning jeg forflytter meg. Assosiasjoner, idéer og følelser påvirker hvordan informasjonen blir oppfattet og tolket når jeg kommuniserer. Derfor er det viktig at jeg som menneske, enten det er i jobbsammenheng eller privat, er bevisst på hvordan min kommunikasjon virker på andre. Hva vil andre høre fra meg? Hva vil de at jeg skal dele med dem? Hva vil for eksempel DU at jeg skal dele?

Fristelser i fleng…

Det å formidle og kommunisere, er noe jeg vil utforske mer. Jeg synes nemlig det er svært interessant å ha en interaksjon med andre mennesker, forstå hvordan andre tenker, lærer, lar seg inspirere eller enda bedre: hvordan vi mennesker lar oss friste. Av alt mulig, faktisk!

Som foreleser og foredragsholder forsøker jeg å friste publikum. Friste dem til blant annet å våge å være annerledes og tørre å skille seg ut.  Derfor vil jeg i denne bloggen forflytte meg litt, og ikke bare snakke om pedagogikk. Men snakke om hva som frister oss. For fristelsene er overalt!

Lar du deg friste?

Engasjementet er i gang for fullt!

Standard

Hvordan engasjere studentene?

Og det er helt riktig! Til tross for at jeg nå har hatt en laaaang pause fra bloggen min, har jeg ikke ligget på latsiden. Nei, langt i fra. Det har skjedd masse siden sist. Jeg har, sammen med mine to svært gode kollegaer, Tor Haugnes og Anne Swanberg, publisert boken: ”Hvordan engasjere studentene?”. Den er også lagt ut på vår felles blogg,  www.praktiskpedagogikk.no. Har du lyst til å dele gode erfaringer med oss, så er vi takknemlige.

Ut over det har jeg, som et resultat av at jeg vant ”den pedagogiske utviklingsprisen 2011”, fått innvilget sabbat dette semesteret. Det betyr at jeg har undervisningsfri og konsentrerer meg om to ting: 1)  å få faglig påfyll innen forbrukeradferd og 2) videreutvikle mine pedagogiske evner. Jeg har blant annet vært så heldig å få Terje Lindberg fra Company Stories til å være min mentor. Av han har jeg lært masse innen blant annet scenebruk, storytelling, power point presentasjoner og bildebruk. Dette er svært inspirerende! Og jo mer jeg lærer, desto mer forstår jeg hva jeg ikke kan. Her er det mye å ta tak i. Man blir jo aldri utlært! Og takk og lov for det 😉

Siden jeg for tiden har sabbat, har jeg også mer tid til å delta på ulike arrangementer og konferanser. På torsdag (1. november 2012) deltok jeg på TEDx i Trondheim. Her delte super-talenter sine gode ideer og holdt fremragende foredrag. BI`s Tor Haugnes var blant talerne. Gjett om jeg var stolt av min kjære kollega ;-)!

Som du forstår, så har jeg det som plommen i egget, med alt det jeg får oppleve og lære. Vi alle burde fått et lite pustehull en gang i blant. Det er gull verdt. Og en investering for livet. Dette semesteret skal jeg nyte og gjøre max ut av. Det er ingen problem å love det!

So long!