Tro på deg selv, la deg fascinere og fortsett å drømme! Nå snakker vi!

Som foreleser og foredragsholder blir jeg aldri ferdig utlært. Det å formidle og kommunisere med andre er jo en kunst. I hvert fall hvis jeg skal nå frem med det budskapet jeg ønsker. Å kommunisere handler mye om å dele. Dele erfaringer. Dele tanker. Dele følelser. Dele hemmeligheter. Dele. Men det handler også om å tørre. Tørre å slippe taket. Tørre å vise hvem jeg egentlig er.

Barn er ofte mer direkte og kanskje flinkere enn voksne til å kommunisere. Barn har også større tro! De tror fullt og helt på både seg selv og andre. De tør. Tro er viktig når man skal kommunisere. For uten troen, deler vi ikke.

Jeg har tenkt mye på det å bli voksen. For det å bli voksen skaper også noen forventninger til meg som formidler. Forventninger både fra meg selv og fra mine omgivelser. En voksen person må jo oppføre seg voksent, snakke på en ordentlig måte, opptre korrekt, følge alle slags regler, osv. Det følger med en slags oppskrift på hvordan man kommunisere når man blir voksen. Men det å bli voksen kan også hemme oss i vår kommunikasjon. Vi skal jo være så fordømt korrekte, og for all del ikke være barnslig. Vi leker ikke butikk? Gjør vi vel? Nope!

La deg fascinere av en såpeboble!

Men for noe tull! Vi må bare tørre. Tørre å være litt mer som barna er. Være litt mer barnlige (ikke nødvendigvis barnslige). Vi må tørre å slippe oss løs og leke og ha de litt gøy! Ikke ta oss selv så innmari høytidelige. Det er flere grunner til at vi bør lære av barna:

  • Barn lar seg fascinere. Barn ser verden annerledes enn voksne. De utforsker mer. Er mer nysgjerrige.  Vi voksne må ikke glemme hvor flott verden er rundt oss. Og vi må la oss fascinere. Men i stedet fokuserer vi på ting, på problemer, på det vi mangler (tid og penger), osv. Se f.eks på en såpeboble. Den er veldig fascinerende. Egentlig. Se godt etter. Barn ser det!
  • Barn blir venner. Raskt og enkelt. Uten fordommer. To små barn som ikke snakker samme språk, tilnærmer seg og blir venner raskt. De stuper inn i vennskapet og er fordomsfrie! Vi voksne er usikre. Vi håndhilser og hører ikke hva den andre sier og husker ikke navnet etter ett sekund engang. Du kan like godt presentere deg som julenissen. Ingen voksne vil legge merke til det. Det er det bare barna som gjør.

Barn er enklere, frier og knytter bånd lettere og kommuniserer fantastisk med hverandre selv om de aldri kommer til å se hverandre igjen… Barn tror nemlig på hverandre.

Barn tror også på seg selv. Fortell et barn at det er vakkert og det svarer med et ”tusen takk”. Barnet tar det til seg. Fordi hun tror på det selv. Fortell det samme til en voksen, og hun starter å le. Hun tror også på seg selv: hun er jo ikke vakker….!

Barn drømmer. Men de tror også at de er fantastiske og først da kan de tro at verden kan endres!

Så vi voksne har mye å lære av barn når vi skal kommunisere. Kort sagt: tro på deg selv, la deg fascinere og fortsett å drømme! Først da snakker vi!

Advertisements

One thought on “Tro på deg selv, la deg fascinere og fortsett å drømme! Nå snakker vi!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s