Monthly Archives: mars 2014

Hvilken rolle inntar du som leder?

Standard

Jeg står i auditoriet hver dag. Klassestørrelsen er ulik. Den minste klassen er på 16 studenter, den største er på 650. Jeg er klassens foreleser. Jeg er klassens leder. Målet mitt er å skape en god læringsarena gjennom å tilrettelegge, fasilitere og inspirere studentene. Da må jeg engasjere studentene og få dem til å bidra og involvere seg, slik at de tar ansvar for egen læring. Jeg må motivere dem til å gjøre maksimal innsats. Ikke bare i forelesning, men også mellom forelesningene.

Som leder har jeg mange roller å fylle. En kan sammenlikne disse rollene med de ulike karakterene som finnes i et hvert klassisk eventyr. alice-in-wonderland-5-b1827For eksempel eventyret om “Espen Askeladd og de syv hjelperne” eller “Alice i eventyrland” for å nevne noen. De grunnleggende karakterene vil jeg beskrive som følger:

HELTEN: jeg kan være helten som ønsker å presentere meg selv som en vellykket og erfaren leder. Her fokuserer jeg mer på meg selv som den store helten og mine fortreffelige kunnskaper, enn på studentenes behov. Jeg speiler meg i mitt eget selvbilde og glemmer å rettlede studentene mot de læringsmålene som er satt. Det kommer i skyggen av min egen selvopptatthet. Mitt lederskap blir derfor fraværende og lagfølelsen i klassen forsvinner raskt.

GRÛNDEREN: Videre kan jeg være gründeren som stadig finner på nye teknikker og undervisningsmetoder. Jeg er opptatt av å fortelle omverden om mine stadig nye ideer. I denne rollen er jeg på evig vandring etter å skape nye eventyr og finne nye læringsformer. Dermed glemmer jeg å ta med meg de rundt meg. Jeg blir litt som en sommerfugl! Så fint! Men studentene er aldri i fokus.

HJELPEREN: Jeg kan også være den gode hjelperen. Da er jeg den foreleseren som til en hver tid hjelper studentene slik at de får det som de vil. Jeg gjør alt jeg kan for at de skal få det enkelt og jeg legger til rette for at de skal være tilfredse. Askeladden og de gode hjelperne 4Studentene får ingen motgang, det sørger jeg for. Fint det, men faren er at studentene aldri for muligheten til selv å involvere seg aktivt i læringsprosessen. Jeg gjør det simpelthen for enkelt for dem ved å rydde alt av veien for at de ikke skal få for mange hindringer. Studentenes motivasjon til å ta ansvar for egen læring, forsvinner. Dumt.

VISMANNEN: Deretter kan jeg innta rollen som den vise mann, som ut fra erfaring, menneskelig innsikt og faglig forståelse alltid finner den beste løsningen for studentene. Som vismann ser jeg studentene og stadig motiverer dem til å gå en meter til. Jeg viser dem vei og vet hva som er best for å nå både studentenes og klassens mål. Ulempen her er at jeg som foreleser fratar studentenes ansvar til å tenke selv, reflektere og selv finne løsninger for å oppnå gitte mål. Faren er at alle går i takt og ingen stiller seg kritisk og foreslår nye løsninger. Jeg er jo tross alt den vise og kloke foreleseren som vet best…

DØRVOKTEREN: Jeg kan også ha en litt mer interessant rolle, nemlig være en dørvokter der studentene til en hver tid er avhengig av mitt samtykke. Studentene må alltid gå via meg for å få tillatelse til å sette i gang prosjekter og lignende. Jeg en slags kontrollør og styrer etter bakspeilet. Men dette kan hindre meg i å skape fremgang i klassen. Derfor må jeg passe på at jeg åpner nok dører til å gi studentene en mulighet til å møte nye utfordringer.

UTFORDREREN: Den siste rollen er å være studentenes utfordrer. Dette er den mest skjerpede rollen som foreleser. Her utfordrer jeg studentene på å ta egne valg. Jeg gir dem prøvelser og hindringer på veien mot målet, men jeg tilrettelegger også for at de skal lære noe nytt og få en mestringsfølelse. Som utfordrer vil jeg få frem både det beste og det verste blant studentene. Svette og tårer er en del av det. Men jeg ser også at ved å hjelpe dem over hindringene, motiverer jeg studentene rundt meg til videre læring. Studenter som får ansvar, tar også ansvar. De bidrar aktivt i læringsprosessen og deres engasjement smitter over på andre studenter. I tillegg vil de føle et eierskap til sin egen læring. En utfordrer løfter studentene ved å gi dem tøffe mål, støtte dem og la de finne veien selv. Da lærer studentene noe nytt.  Også om seg selv.

Den største drivkraften for et menneske, er å mestre å forflytte seg. Ikke bare geografisk men også i form av i at man har lært noe nytt om seg selv. Jeg som leder kan tilrettelegge for at nettopp dette skjer.

Alle rollene eller karakterene beskrevet over er med på å skape engasjement og økt læring hos studentene. Som leder er det viktig å være bevisst sin rolle. Som foreleser i mange år, har jeg erfart hvilken rolle som gir best læringsutbytte. Og selv om det er den mest krevende rollen, så vil jeg forbli en utfordrer!

 

 

Kahoot skaper læring – og et enormt engasjement i auditoriet!

Standard

Det kan jeg skrive under på. For i dag har jeg erfart det!

Men la meg først forklare kort hva Kahoot egentlig er. Kahoot er et digitalt læringsverktøy som består av quizer eller spørreleker. Enkelt forklart fungerer det slik: Foreleser lager spørsmål i Kahoot fra pensum. Studentene logger seg inn på Kahoot.it, enten via sin smarttelefon, laptop eller nettbrett. Deretter kommer det flervalgsspørsmål opp på prosjektoren, og studentene må velge riktige svar innen en viss tid (10-60 sekunder pr. spørsmål). For hvert spørsmål de svarer riktig på, får de poeng, og de som er først ute med å svare, får tilleggs-poeng. Mellom hver spørsmålsrunde kommer det opp hva som har blitt svart. Da registrerer jeg hvilke tema klassen er svake og sterke på. Som foreleser er dette en ypperlig måte å se hva studentene har fått med seg av pensum. Underveis vises også navnet på de studentene som har fått flest poeng. Og alle vil jo være blant de beste! Konkurranseinstinktet blomster! Dette er tross alt en konkurranse! Derfor kjemper alle for å komme på “top-fem-lista”.

For meg høres Kahoot veldig spennende ut. Dette måtte jeg prøve på mine studenter på BI! Så tenkt, så gjort! Og i dag kastet jeg meg ut i det!

Dagens forelesning omhandlet Forbrukeratferd og klassen besto av 150 studenter. Jeg ba dem gå i grupper på to og to slik at de kunne diskutere og samarbeide. Quizen jeg hadde laget besto av 17 spørsmål, fordelt på ulike tema. Så satte vi i gang! Stemningen var til å ta og føle på! Her var det mange som likte å konkurrere, gitt! Mye latter og jubel. Men også uttalelser som “pokker, jeg svarte feil”, ble observert.

Moro med Kahoot!

Moro med Kahoot!

Da quizen var ferdig, evaluerte studentene aktiviteten,- også dette gjennom Kahoot. Fullt score på alt! Jippi!

Å benytte spill innen læring er ikke noe nytt. Men ved å bruke denne type teknologi får studenten umiddelbar tilbakemelding på sin egen innsats. Der og da! Studenten får til en hver tid vite om sitt svar er riktig eller galt og hvordan han ligger an i forhold til de andre medstudentene. Dette skjerper studenten, og det er gode tilbakemeldinger for videre læring.

Dagens erfaringer med Kahoot ga mersmak! Tenk å kople tunge, faglige teorier med lek, samarbeid og latter! En utrolig og unik sammensetning! Studentene fikk en god repetisjon av pensum. Repetisjon øker læring. I tillegg fikk studentene kartlagt hvordan de ligger an i faget. Som foreleser fikk jeg også svært nyttig tilbakemelding på hvilke teorier og emner studentene er svake på. Disse emnene vil jeg derfor gjennomgå på nytt ved en senere anledning.

Det er bare å innse at den digitale verden har innhentet meg og min undervisningsstil! Jeg innser også at ved å se alle muligheter som den digitale verden kan tilby, så utvider min komfort-zone seg, og jeg lærer nye ting og utvikler meg ytterligere som foreleser. Og det er jeg veldig, veldig glad for….

Møt studentene der de er!

Standard

Moro å bruke Instagram i undervisningen!

Moro å bruke Instagram i undervisningen!


Og hvor er det? Kanskje på sosiale medier! Det kan for eksempel være på Snapchat, Instagram, Kik eller Facebook. Og da har vel jeg som foreleser ikke noe valg: jeg må være der jeg og !
I undervisningssammenheng ser jeg at sosiale medier er supre kanaler som gir mange muligheter. Gjennom sosiale medier kan jeg bl.a. kommunisere og “treffe” mine studenter mellom forelesings-øktene. Men, jeg kan også benytte disse kanalene i selve forelesningen. Så tenkt, så gjort. Instagram, here we come!
Studentene fikk beskjed i forelesningsøkten om å ta frem sin mobiltelefon. Deretter fikk de følgende oppgave: “Gå inn på Instagram og post et bilde av et “brand” eller produkt som du har en svært negativ holdning til.”
Stor iver spredte seg blant de 200 studentene som var til stede. Etter få minutter, hadde ca. 50 studenter lagt ut bilder som jeg umiddelbart viste på prosjektoren til hele klassen. Studentene måtte kommentere sine egne bilder i plenum. Deretter koplet jeg opp teorier og modeller og skrev ned sentrale fagbegreper på tavlen. Engasjementet blant studentene steg og flere og flere deltok i diskusjonen. Mange interessante (og morsomme) bilder ble vist, og økten som lett kunne blitt en tung og kjedelig forelesning, forvandlet seg til en morsom aktivitets-økt med stor studentdeltakelse og engasjement!
Konklusjon: Dette er en super måte å engasjere og involvere studentene på i forelesning. I tillegg bidro bildene til å forenkle teoriene. Instagram som kanal var både effektiv og inspirerende!
Prøv selv! Så ser du hva jeg mener!