Monthly Archives: april 2014

Se dine studenter og la de få bidra!

Image

Etter mange år som foreleser, ser jeg hvor enormt viktig det er å skape relasjoner til studentene. Kanskje er det nå enda viktigere enn før? Jeg vet ikke. Men det jeg opplever, er i hvert fall at mine studenter har de samme behov som alle andre i den alderen (eller kanskje gjelder dette alle aldere?): nemlig å bli sett. Ta for eksempel bruken av Facebook eller Instagram. Her legger man ut bilder og tekst av seg selv og så telles det opp hvor mange “likes” man får etterpå. Hvor mange har sett meg i dag, mon tro? Huff. Kanskje ikke så mange i dag. Det blir nok bedre i morgen…

Hvem blir sett her?

Hvem blir sett her?

I mine forelesninger sitter det opp til 650 studenter i auditoriet. Mange kjenner ingen. Ikke rart at man føler seg ensom. Men hva kan jeg som foreleser gjøre for å vise dem oppmerksomhet? Er det mulig å se alle når det sitter så mange i samme sal? Neppe. Men jeg kan alltids prøve å se i hvert fall noen. La dem få lov til å involvere seg og bidra aktivt i klassen. Da er sjansen for å bli sett større. Derfor har jeg gjennom årenes løp utviklet noen teknikker som bidrar til å gi studentene en følelse av å bli sett og føle seg mer verdifull. Men det krever stor innsats fra studentene og det kreves mye fra meg som fasilitator. Relasjonen mellom studentene og meg er avgjørende.

Her er noen teknikker som fungerer for meg:

Lærer navnene
Jeg stiller alltid faglige spørsmål til studentene. Først i plenum. Og de som rekker opp hånden spør jeg hva heter. Så må jeg huske navnet til neste uke, slik at jeg kan stille dem et nytt spørsmål. Hvis ingen rekker opp hånden, ser jeg meg ut en student og kaster en ball til han/henne. Og de tar i mot. Deretter spør jeg om navnet etterfulgt av et nytt faglig spørsmål. Også dette navnet noterer jeg slik at jeg aktivt kan bruke det i neste økt. De studentene som til nå har snakket i plenum, vil garantert tørre å rekke opp hånden neste gang jeg stiller et plenumsspørsmål. Isen er brutt!

Ball-kasting

Ball-kasting!

Ball-kasting!

Jeg har en tennisball som jeg kaster til studentene. Helst til noen av de som sitter på bakerste rad. De tror de er usynlige, men det er de ikke. H, he. Nårde har tatt i mot ballen, stiller jeg dem et relevant fag-spørsmål som de må svare på. Deretter ber jeg han/hun kaste ballen til en annen student i klassen som de selv velger. En ny student får ballen, og jeg spør vedkommende om han/hun er enig det som nettopp ble sagt, og så må dette begrunnes. Videre må også denne studenten kaste til en tredje person. Og så er diskusjonen i gang. Men det er jeg som styrer diskusjonen. Og navnene har jeg fått, slik at jeg kan kaste ball til dem en annen gang. Fungerer supert!

Summe-grupper!

Summe-grupper!

Summe-grupper
I løpet av en time ber jeg studentene om å sette seg to-og-to (eller tre og tre) for å diskutere en liten oppgave som jeg gir dem. Etter at de har diskutert i noen minutter, må de presentere og dele med resten av klassen. Jeg plukker ut (ved å kaste ballen) hvem som skal presentere. Mens de sitter i små summe-grupper og diskuterer, vandrer jeg rundt og lytter og hjelper dem. På den måten blir jeg bedre kjent med studentene og får et innblikk i hvordan de angriper oppgaven.

Differensiert undervisning
Her deler jeg klassen i to, avhengig av hvor mye de vil bidra muntlig i en plenumsdiskusjon. De velger selv hvilken gruppe de er i. Jeg ber de som vil delta aktivt i diskusjonen om å sette seg på venstre side, mens de som vil være «vernet» og ikke ta del i diskusjonen må sette seg på høyre side. Mine erfaringer viser at det blir en liten eksklusiv gruppe på venstre side. Disse blir sett, de får oppmerksomhet og de er svært delaktige i diskusjonen. Differensiert undervisning fungerer utmerket, særlig i store klasser. Studentene synes det er fantastisk å få tilpasset undervisningen på den måten.

Visualisering og bildebruk
Jeg ber ofte studentene om å ta bilder av ulike ting og tang, litt avhengig av hva tema for økten er. Bildene sender de inn på Instagram og jeg viser dem på prosjektoren til resten av klassen bare noen minutter etter. De som har tatt bildene må forklare for resten av klassen hvorfor de sendte inn nettopp dette bildet. Jeg opplever gang på gang at studentene liker å dele sine bilder med andre. De deler tanker de har rundt det innsendte bildet og de liker at andre tar del i sine refleksjoner. Det å bruke bilder er alltid en vinner! Studentene elsker den form for læring. Bruk av visualisering og bilder er undervurdert i høyere utdanning, spør du meg !

Dette er bare noen av de aktivitetene jeg benytter for å få studentene til å føle seg sett. Det handler i bunn og grunn om å involvere dem og legge til rette for at de kan bidra aktivt i læringsprosessen. Da først kan vi skape relasjoner. Verdifulle relasjoner, som øker trivselen og styrker læringen.
Så det går an! Det er bare å tørre!

Advertisements