Ansiktstid er luksus…

…også innen utdanning!

Like før sommeren leste jeg et interessant innlegg i Aftenposten http://www.aftenposten.no/article/ap-8027623.html om hvor viktig det er for oss mennesker å fysisk være sammen og tilstede for hverandre. I en tid der det digitale styrer mye av vår hverdag, er fysisk tilstedeværelse noe vi burde prioritere i mye større grad. Innlegget handler om hvor viktig det er å ha nærkontakt med andre mennesker. Det å klemme hverandre. Ta på hverandre. Observere hverandre. Føle stemningen i rommet. Og faktisk se hverandre. Sammen. Sosiale medier gir ikke rom for dette. Hvis vi ikke har fysisk kontakt, men kun sosial kontakt gjennom sosiale medier, så vil mange oppleve dette som svikt i omsorgen og svekke følelsen av tilhørighet.

Ansiktstid uklart
Ansiktstid er luksus!

Etter å ha lest innlegget i Aftenposten har jeg gjort meg noen tanker rundt verdien av fysisk tilstedeværelse og da spesielt i sammenheng med undervisning. Digitale verktøy gir meg som foreleser (og studentene) mange muligheter til å skape en bedre læringsarena. Bruker jeg sosiale medier og de mulighetene nettet tilbyr, vil dette spare meg for masse tid, gi meg mer fleksibilitet, økt produktivitet og i tillegg er det enklere for meg å engasjere og aktivisere studentene både i undervisningen og mellom forelesningene. Sosiale medier er gull verdt! Men. Sosiale medier er ikke en erstatning for den fysiske tilstedeværelsen foreleseren og studentene har sammen. Jeg leser stadig (og erfarer) at det å «flippe klasserommet» eller det å digitalisere undervisningen er fremtiden innen høyere utdanning. Og det er sikkert helt riktig. Men vi må aldri glemme at det å faktisk møtes under samme tak og diskutere og se hverandre i øynene og lese hverandres kroppsspråk og føle tilstedeværelsen sammen,- det er verdifullt. Det styrker læringen! Vi bygger kunnskap sammen. Felles. Ansikt til ansikt.

Ansiktstid, som innlegget i Aftenposten handler om, er utrolig viktig. Som det står i artikkelen: «Etterhvert som flere av våre samhandlinger beveger seg over til digitale plattformer, vil ansiktstid bli mer og mer av en luksus, både innen utdanning, medisin og omsorg for barn.»

Jo mer jeg tenker på «ansiktstid», desto mer overbevist blir jeg om at fysisk tilstedeværelse i en læringssituasjon vil styrke læringen og kunnskapsnivået. Fra nå av skal jeg utnytte digitale verktøy i undervisningen i mye større grad, men jeg vil også gi ansiktstiden enda større plass. Jeg vil ha høy kvalitet på den ansiktstiden jeg er sammen med mine studenter. Ansiktstid er nemlig luksus. Og luksusgoder sløser man ikke med 🙂 Sånn er det med den saken…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s