Monthly Archives: mai 2016

Formidlingsglede har ingen alder!

Standard

Å kunne formidle igjennom dans må være en drøm for de som evner det. Det å kunne uttrykke følelser og nå frem med sitt budskap ved å bevege kroppen etter rytme og musikk, må være en fantastisk følelse og kunst. Heldige er de som har det talentet! Men det har vel ikke kommet sånn helt av seg selv for dem heller, tenker jeg. De har nok, som alle andre formidlere, øvd og trent og svettet og repetert, de også. Uansett, det er mye å lære av danserne og deres formidlingsevne.

Jeg kjenner mange barn og ungdom som danser. Mange dyktige dansere. Hva er det som gjør dem så gode foran et publikum? Det er helt tydelig at det er noe som skjer med dem når de entrèr scenen. De virker trygge og fornøyde og utstråler masse energi og glød. De har en enorm formidlingsglede. Jeg lurer på hva de tenker når de danser foran mange mennesker. Hva føler de da, mon tro? Jeg spurte en 11 år gammel gutt. Og jeg fikk svar: «Jeg føler at jeg er sjef. At jeg har kontroll. Og så føler jeg masse glede». Det var det han svarte. Så enkelt. Jeg ba han utdype dette nærmere, for som foreleser og foredragsholder, har jeg mye å lære av denne danseglade unggutten.

«På scenen må man være sjefen. For det er her man uttrykker seg. Som sjef må vi ikke alltid være best, man kan faktisk bare late som man er det. Å være sjef og ha kontroll er nesten det samme. For er man sjef på scenen, får man også veldig kontroll. Eller så må du late som du har kontroll. Man kan fortsatt kjenne glede selv om man ikke har kontroll, altså. Men det er veldig vanskelig. Derfor er det viktig å huske dansen og dansetrinnene så godt at man faktisk får kontroll. Og man bør ha kontroll på alt når man står på scenen. På følelsene, på dansen, på trinnene, på stemningen…

Stemning er jo glede! Og det aller viktigste på scenen er at man viser glede. Hvis man gjør feil, så må man ikke begynne å grine. Man må le og ikke ta seg selv høytidelig og ikke tro man er konge! Det er viktig å danseglede einarvære ydmyk. Man kan gjerne være helt konge på scenen, men da må man ikke være overlegen. Sjef og konge er mye av det samme. Å danse på scenen er som å være i en egen verden. Og føle glede. Å føle seg selv. Gleden spres til publikum, sånn at publikum også får glede. Når de blir glade, pleier de å klappe og da blir man glad og da blir det liksom en sirkel som aldri slutter. Og så skapes det energi! Energien og gleden kommer av all øvingen. Derfor er det viktig å øve mye.

Og så er innholdet i dansen viktig, da. Innholdet er jo selve fortellingen. Og det er alltid fint å kunne fortelle noen om noe. Særlig hvis det kan gjøres gjennom dans.»

Oi! Her var det mye å lære, tenker jeg. Alt han sier kan overføres til min rolle som foreleser. Glede. Energi. Kontroll. Ydmykhet. Stemning. Sjef. Følelser. Øve.

Det er godt vi kan lære av hverandre. Uavhengig av hva det er. Og uavhengig av alder.