Category Archives: Studentengasjement

Nye læringsformer – mer glede. Mer læring!

Standard

Blended Learning, heter det så flottanes! Men det er ikke noe nytt, vettu! Ei heller er det rocket science! Dette har vi jo holdt på med lenge. I mange år, faktisk! Så hvorfor har dette buzz-ordet blitt så hot?

Jeg hører begrepet «blended learning» hver dag. Alle snakker jo om det. Så da tenkte jeg at jeg også kan snakke litt om det. Blended learning betyr bare å variere ulike pedagogiske læringsverktøy og kanaler for å øke studentengasjementet. De fleste av oss har gjort det i mange år, men i den senere tid har ny teknologi gitt oss flere muligheter til å variere i mye større grad. Teknologien gir oss en glitrende anledning til å benytte nye kanaler. Studentene våre vokser opp i et samfunn der alle kanaler finnes og de «shopper» hele tiden. De er så heldige å få lov til å plukke fra ulike kanaler. Når som helst. Og hvor som helst.

I mitt fag «Forbrukeratferd», som jeg undervise i på BI, øker jeg læringsutbyttet og studentengasjementet ytterligere ved å tilby studentene et mer tilpasset læringsprogram. De skal tilegne seg kunnskap i ulike kanaler og former. Og de skal kunne shoppe og velge selv, hva de vil og når de vil.

blended learningLæringsmålene er de samme, og eksamen er den samme. Men læringsprosessen er endret. Og studentene er i sentrum. Ikke pensumboken. Men studentene! Og så skreddersyr jeg et læringsprogram som skal nå alle studentene uavhengig hvilket nivå de er på. Vekk med den tradisjonelle forelesningen der studenten bare er en liten brikke i den store salen. Nå er det studentene som er i fokus. Det de som skal bidra. Lese. Presentere. Dele. Erfare. Prestere. Reflektere. Og gi faget innhold.

Jeg legger tilrette, mens de gjør jobben. Så nå prekær vi læring! I stor grad!

Jeg vet dette gir masse glede. Glede over å lære! Både for meg og for studentene! 🙂

Digital læring

Standard

Helt flott, det. Strålende, faktisk! Men for all del, jeg trenger ikke ta helt av! Eller?

I de senere år har jeg flittig benyttet meg av digitale tjenester i undervisningen og utviklet nye digitale aktiviteter for å fremme læring. En helt ny verden åpnet seg for meg da jeg oppdaget hvilke enorme muligheter teknologi og digitalisering har for utdanning, undervisningen og for studentenes læringsutbytte.

Digital læring kommer ikke bare til sin rett i selve forelesningen, men kanskje gir den enda mer utbytte mellom forelesningene. For bare noen få år siden var møtet med studentene begrenset til en gang i uken. I auditoriet. Alt jeg ønsket å formidle måtte pakkes inn i de tre knappe timene jeg hadde til rådighet. Mest mulig teori skulle forklares og diskuteres. Det gikk både på inn-og utpust. Så ble stadig ny teknologi lansert. Deriblant Facebook, Instagram, Kahoot, Snapchat og Twitter. Og hvilke muligheter dette ga! Både for meg som foreleser og for studentene. Med nye digitale delings-plattformer (så som for eksempel Facebook) kunne studentene og jeg «treffes» når som helst på døgnet. Hver dag. Hele uken. De tidligere så avmålte tre timene i uken jeg før hadde til rådighet med studentene, ble nå til 168 timer! Det er 168 timer som vi kan dele, diskutere, reflektere, stille kritiske spørsmål og svare og hjelpe hverandre. Alt ved hjelp av digitale tjenester. Nå blir ikke forelesningen en arena kun hvor foreleser «leser for», men heller et sted der studentene og jeg fysisk treffer hverandre og knytter relasjoner. Diskutere og anvende teori. Vi flipper klasserommet, som det heter. Der mellomrommet (mellom forelesningene) kan fylles med kunnskap og faglig påfyll, deriblant små fagfilmer.

Med digitalisering kan jeg bruke mellomrommet aktivt. Som et eksempel kan jeg be studentene legge ut bilder på Instagram av noe som illustrerer en viktig del av en teori. Jeg lager en egen hashtag og får inn kanskje 30 bilder. Bildene viser jeg i neste forelesning til hele klassen og bruker de som utgangspunkt til en faglig diskusjon.

Eller så kan jeg få studentene til å konkurrere gjennom Kahoot. Kjempemoro å se hvilket engasjement dette medfører. Og for ikke å snakke om hvor stort konkurranseinstinkt studentene har. Det skaper et enormt faglig engasjement samtidig som aktiviteten gir studentene en umiddelbar tilbakemelding på deres bidrag.

Jeg kan også be studentene bruke sin smarttelefon og poste tre ord de assosierer med en teori. På noen få minutter har jeg laget en ordsky som presenteres for klassen og danner grunnlag for nok en faglig diskusjon. Spennende.

Og fagfilmer, da. De kan jeg lage med min egen iPhone og legge direkte ut på delings-plattformen. Så kan studentene se filmen når de ønsker. Forhåpentligvis like før en forelesning. Da sparer vi tid og de kommer forberedt til forelesning. Gull verdt. Og jeg har mer tid til å veilede og jobbe sammen med studentene når vi den ene gangen i uken treffes fysisk.

Så det er ikke noe å lure på: digitaliseringen gir store muligheter for en mer effektiv og moro læringsprosess. MEN. For det er et lite (eller stort) men her. Selv om det er så innmari «in» å benytte digitale tjenester, og til tross for at det gir utallige muligheter, så vil ikke teknologien alene være den store suksessfaktoren for god læring. Jeg tror den beste læring kommer hvis vi evner å blande digitale læringsverktøy med fysisk tilstedeværelse i auditoriene. Der de møter hverandre og meg som faglærer for å kommunisere og snakke med hverandre, ansikt til ansikt. Argumentere, le, diskutere, sparre, kritisere, reflektere og dele erfaringer. Der også kroppsspråket har mye å si. Og vennlige smil.

Vi må ta vare på de tradisjonelle gode, gamle læringsaktivitetene. Hvor vi bruker tavle og skriver på flipp-over. Der studentene lytter, ser, observerer og tar notater i kladdeboken sin. Der vi forteller hverandre gode historier som vi senere kopler teori til. Gir hverandre gode tilbakemeldinger og aktivt respondere på hverandres meninger og uttalelser. Alt dette, og sikkert mye mer,  er med på å skape en god læringsarena samtidig som det fremmer læringsutbyttet.

Vi kan kjøre rollespill, der studentene er aktørene og spiller ulike roller. Rollespill som illustrerer hvordan teori koples til praksis. De husker teorien for alltid, fordi de selv er med på å skape historien.

puslespill

Rollespill: studentene pusler og setter brikkene sammen.

 

Fysisk aktivisering av studenter i auditoriet opplever jeg som det mest verdifulle lærings-verktøyet og jeg erfarer at dette gir definitiv best læringsresultat. Studenten er med på å produsere læringsinnholdet og føler at hun/han faglig bidrar og blir sett. Det er ikke noe hokus pokus i dette. Det er så enkelt som «learning by doing». Og det må jeg ikke glemme.

Opp i alt dette snakket om hvor viktig det er å benytte teknologi i utdanning og læring, så ønsker jeg å stoppe opp og tenke meg litt om. Bruk av teknologi i utdanning er ikke bestandig like hensiktsmessig. Teknologi må benyttes med omhu og må ikke tas i bruk bare fordi det er teknologi og fordi det er innovativt. Noen ganger holder det å bare bruke hverandre, studentene og meg selv, som læringsressurser. Studentene har enormt mye å bidra med. Det er mange kloke hoder og stor kreativitet blant dem. Som foreleser, må jeg ikke undervurdere dette. Studentene bør i mye større grad trekkes inn i undervisningen og jeg må legge til rette for at de aktivt kan bidra i læringsprosessen. Ved fysisk å være tilstede. Der og da. Sammen. I auditoriet. Og så kan vi heller spe på med litt digital hjelp i ny og ne. Men kun når det best passer seg.

Det er denne kombinasjonen av digitale tjenester og fysisk tilstedeværelse med tradisjonelle læringsaktiviteter jeg er på jakt etter. Det som kalles for «blended learning». Jeg kommer alltid til å strebe etter den optimale blandingen. Helt til jeg blir fornøyd. Men det blir jeg vel kanskje aldri. Og det er, kan hende, like greit. For man blir jo aldri ferdig med å gjøre forbedringer, gjør man vel?

Jeg vil fortsette å utvikle nye digitale læringsaktiviteter i mange år fremover. For digital læring er helt flott det. Strålende, faktisk! Og jeg vet at jeg enkelt lar meg rive med av stadig nye digitale løsninger. Men jeg skal være enda mer kritisk når jeg planlegger undervisningen ved å kombinerer de best egnete undervisningsaktivitetene slik at studentene forhåpentligvis får ytterligere bedre læringsutbytte.

Jeg kan i det minste forsøke :-)!

Picture3

Auditoriet: en god møteplass med stort engasjement

Arbeidsglede

Standard

 

Jeg er opptatt av glede! Glede på jobben. Glede på BI. Glede hjemme. Glede generelt! 🙂

Som alle andre mennesker blir jeg også drevet av glede. Men gleden har en motsats. Nemlig frykten. Frykten for å ikke lykkes. En frykt som vi forelesere og lærere alltid vil kjenne på. Innimellom. Vi er nemlig ekstremt eksponert. Det er lite jeg kan skjule for studentene der jeg står og blomstrer. Studentene ser alt. Og det kan til tider få meg usikker og skape frykt. Frykten for å ikke bli likt. Frykten for å miste status. Frykten for å bli avslørt. Føle seg som en bløff. Tenk om jeg mislykkes?ego diskuterer m stud

Men frykten og det å grue seg er, paradoksalt nok, også en stor drivkraft. En drivkraft til å glede seg. Å starte en forelesning med usikkerhet og frykt, ender ofte opp med å føle glede. Det å grue seg er derfor en drivkraft som får meg til å skjerpe meg. Forberede meg litt mer. Lese meg ytterligere opp faglig. Planlegge ekstra nøye. Så det å grue seg er bra, det. For det gir arbeidsglede!

Men hva er arbeidsglede? Når oppstår arbeidsglede for meg? Nina Ronæs. Jeg synes det er litt vanskelig å definere arbeidsglede. Men en nyttig øvelse for meg er å reflektere over hva glede faktisk er for meg. I dag har jeg hatt stor fornøyelse av å sparre og reflektere med min «coach» Terje Lindberg om nettopp dette begrepet «arbeidsglede». Og jeg har forsøkt å lage en liste over hva som gir meg arbeidsglede. Arbeidsglede for meg er:

  • Å møte og snakke med studenter og kollegaer. Folk interesserer meg nemlig. Folk. Veldig. For jeg er nysgjerrig på andre og ønsker å vite hvem de er. Det er så mye som bor i et hvert menneske. Masse glede!
  • Andres reaksjon og respons på min atferd og meg som person, er også svært interessant. Og det gir glede. I tillegg lærer jeg mye om meg selv. Og det skal man ikke undervurdere.
  • Sårbarhet. Det gir en form for arbeidsglede. Når jeg tør å vise «skyggen» min for andre og bevege meg utenfor min egen komfort-zone. Det er fryktelig. Spennende. Og nervepirrende. Men gir masse glede.
  • Når risikoen er stor for å mislykkes, blir jeg skeptisk til meg selv, noe som betyr at jeg må skjerpe meg. Lykkes jeg, derimot, tross stor risiko, er gleden stor!
  • Å eksperimentere som et resultat av risiko, gir glede. Jeg lærer noe nytt hver gang. Og det er gøy å lære.
  • Det å kjenne på sin egen påvirkningskraft er fascinerende. Hvordan jeg kan bevege andre. Hvordan min kraft kan overføres til studentene. Det gir stor glede.
  • Å vekke følelser hos andre gir også glede. Emosjoner knytter relasjoner. Jeg kommer nærmere andre mennesker. Det å for eksempel provosere studentene kan vekke mange følelser. Det skaper engasjement som gjør at de deler sine tanker. Det er gledelig.
  • Selvbekreftelse gir også arbeidsglede. Å få en erklæring på hvem du er fra andre. Eller i hvertfall hvordan jeg blir oppfattet. Det gir en styrket mestringsfølelse. Og glede.
  • Å lære noe nytt. Fra studentene. Fra kollegaer. Er nyttig. Ny kunnskap er gøy og jeg føler meg dyktig. Det gleder meg!
  • Variasjon reduserer det kjedelige og gjør opplevelser mer fargerikt. Variasjon gir uttrykk for at læring er i endring. Og endringer er alltid gøy! I ihvertfall nesten alltid.
  • Å tørre å bryte forventninger er spennende og utfordrende. Glede forutsetter negative forventninger og glede kommer ofte plutselig. Det å glede seg og grue seg henger tett sammen. Derav ordet «gru-glede» seg. Eller? Og det liker vi, jo 🙂

Men det som gir aller mest glede, er når jeg ser at studentene gleder seg. Jeg ser det gjennom deres engasjement, tilfredshet og utstråling. Og energien i rommet stiger. Det er min største arbeidsglede. Men det er også mitt ansvar å fylle rommet med glede. For glede smitter! 🙂 Så det er bare å stå på!

Ninas Pedagogiske Verktøykasse 2016

Standard

 

I mange år har jeg eksperimentert og utviklet ulike pedagogiske aktiviteter for å skape studentengasjement. Stadig fylles verktøykassen opp med nye aktiviteter som jeg tester ut på studentene for deretter å finjustere. Min pedagogiske verktøykasse er gull verdt for meg når jeg skal planlegge undervisningen eller jobbe med et foredrag. Hver dag tar jeg frem min pedagogiske verktøykasse for å finne de mest egnede verktøyene for dagens økt. Hadde jeg ikke hatt denne verktøykassen, ville min undervisning blitt kjedelig, monoton og lite fargerik. Og det er jo ikke akkurat inspirerende for studenter som jeg ønsker skal bli motivert til å lære!

Nina Pedagogiske Verktøykasse 2016

Min erfaring er at god undervisning handler om engasjement og involvering av studentene, mye energi i rommet og variasjon (og sikkert mye, mye mer… :-)). Med dette i bakhodet, utvikler jeg stadig nye teknikker og aktiviteter som jeg stapper ned i verktøykassen min. Og det beste av alt,- kassen er tilpasset meg og min personlighet. Samtidig styrker den min læringsfilosofi hvis grunntanke er «studentengasjement».

Og,- det som også er fint, er at det er ingen som kan si at verktøyene jeg bruker er feil. For meg og mine studenter er de nemlig perfekte :-)! Så mitt tips til andre som ønsker å gjøre sin undervisning mer variert og fargerik: lag din egen pedagogiske verktøykasse! Som er bare din. Det er både gøy, interessant og lærerikt. Både for deg og studentene dine. Jeg lover! 🙂 Prøv og erfar selv :-)!

Lykke til!