Category Archives: Uncategorized

Forskning & pedagogikk: Ny Norsk Markedsføringsbok

Standard

Hånd i hånd går de.
Forskning og pedagogikk.
Forskningsbasert undervisning er det vi alltid streber etter. Forskere utvikler og bearbeider nye teorier, modeller og verktøy, mens pedagogene formidler disse gjennom læring, didaktikk og anvendelse. Ved hjelp av praktiske eksempler og kjente case, benyttes teorier for å for løse ulike problemstillinger. Derfor går de hånd i hånd. Forskning og pedagogikk.

Hånd i hånd går de.
Teori og praksis.
Teorier og modeller realiseres gjennom pedagogiske virkemidler og praktisk tilrettelegging. Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten. Men teorier fungerer ikke godt alene. Noen må formidle disse og gjøre dem kjente og anvendbare. Slik at de blir nyttige verktøy.

kotlerboken-og-jeg

Markedsføringsledelse anno 1968 til venstre. Ny og fornorsket utgave til høyre, 2016. Rykende fersk!

Et godt bevis på at «teori & praksis», og «forskning & pedagogikk» går hånd er den helt rykende ferske boken med navn Markedsføringsledelse, av Philip Kotler og Kevin Lane Keller. Den første boken kom ut i 1968. Denne uken kom den 15. internasjonale utgaven av boken ut, men nå med NORSK tilrettelegging. Markedsføringsledelse er ledende fordi dens innhold og oppbygning reflekterer de faglige endringene som foregår både teoretisk og praktisk. Boken er det mest brukte læreverket innen faget på verdensbasis, og regnes med rette som selve bibelen i markedsføring. I denne nye utgaven er hele teksten bearbeidet og tilpasset norske forhold, med en rekke spesialskrevne og lokale eksempler som er tilpasset norske studenter og brukere. Den er med andre ord den perfekte markedsføringsboken for norske lesere, om jeg skal si det selv :-).

Jeg er både stolt og ydmyk for å ha fått lov til å stå for denne norske tilretteleggingen, sammen med min gode kollega Morten Erichsen. Vi har begge lang erfaring fra praksis og undervisning, og pedagogikk står vårt hjerte nært. Jeg gleder meg stort over den jobben vi har gjort og håper den røde boken vil gi økt inspirasjon og interesse for markedsføringsfaget nå som den er proppfull av norske eksempler og illustrasjoner.

Forskning og pedagogikk. Teori og praksis. Alt finner du i denne nye, røde og norske markedsføringsboken. Boken er feit og tung. Det du ikke leser om markedsføring i denne blekka, er kanskje ikke verdt å vite?

Ta en titt, så får du vurdere selv :-).

ka-og-meg

En stor takk til Gyldendals Knut Andre Karlstad for glitrende samarbeid gjennom et helt år!

 

Formidlingsglede har ingen alder!

Standard

Å kunne formidle igjennom dans må være en drøm for de som evner det. Det å kunne uttrykke følelser og nå frem med sitt budskap ved å bevege kroppen etter rytme og musikk, må være en fantastisk følelse og kunst. Heldige er de som har det talentet! Men det har vel ikke kommet sånn helt av seg selv for dem heller, tenker jeg. De har nok, som alle andre formidlere, øvd og trent og svettet og repetert, de også. Uansett, det er mye å lære av danserne og deres formidlingsevne.

Jeg kjenner mange barn og ungdom som danser. Mange dyktige dansere. Hva er det som gjør dem så gode foran et publikum? Det er helt tydelig at det er noe som skjer med dem når de entrèr scenen. De virker trygge og fornøyde og utstråler masse energi og glød. De har en enorm formidlingsglede. Jeg lurer på hva de tenker når de danser foran mange mennesker. Hva føler de da, mon tro? Jeg spurte en 11 år gammel gutt. Og jeg fikk svar: «Jeg føler at jeg er sjef. At jeg har kontroll. Og så føler jeg masse glede». Det var det han svarte. Så enkelt. Jeg ba han utdype dette nærmere, for som foreleser og foredragsholder, har jeg mye å lære av denne danseglade unggutten.

«På scenen må man være sjefen. For det er her man uttrykker seg. Som sjef må vi ikke alltid være best, man kan faktisk bare late som man er det. Å være sjef og ha kontroll er nesten det samme. For er man sjef på scenen, får man også veldig kontroll. Eller så må du late som du har kontroll. Man kan fortsatt kjenne glede selv om man ikke har kontroll, altså. Men det er veldig vanskelig. Derfor er det viktig å huske dansen og dansetrinnene så godt at man faktisk får kontroll. Og man bør ha kontroll på alt når man står på scenen. På følelsene, på dansen, på trinnene, på stemningen…

Stemning er jo glede! Og det aller viktigste på scenen er at man viser glede. Hvis man gjør feil, så må man ikke begynne å grine. Man må le og ikke ta seg selv høytidelig og ikke tro man er konge! Det er viktig å danseglede einarvære ydmyk. Man kan gjerne være helt konge på scenen, men da må man ikke være overlegen. Sjef og konge er mye av det samme. Å danse på scenen er som å være i en egen verden. Og føle glede. Å føle seg selv. Gleden spres til publikum, sånn at publikum også får glede. Når de blir glade, pleier de å klappe og da blir man glad og da blir det liksom en sirkel som aldri slutter. Og så skapes det energi! Energien og gleden kommer av all øvingen. Derfor er det viktig å øve mye.

Og så er innholdet i dansen viktig, da. Innholdet er jo selve fortellingen. Og det er alltid fint å kunne fortelle noen om noe. Særlig hvis det kan gjøres gjennom dans.»

Oi! Her var det mye å lære, tenker jeg. Alt han sier kan overføres til min rolle som foreleser. Glede. Energi. Kontroll. Ydmykhet. Stemning. Sjef. Følelser. Øve.

Det er godt vi kan lære av hverandre. Uavhengig av hva det er. Og uavhengig av alder.

Ninas Pedagogiske Verktøykasse 2016

Standard

 

I mange år har jeg eksperimentert og utviklet ulike pedagogiske aktiviteter for å skape studentengasjement. Stadig fylles verktøykassen opp med nye aktiviteter som jeg tester ut på studentene for deretter å finjustere. Min pedagogiske verktøykasse er gull verdt for meg når jeg skal planlegge undervisningen eller jobbe med et foredrag. Hver dag tar jeg frem min pedagogiske verktøykasse for å finne de mest egnede verktøyene for dagens økt. Hadde jeg ikke hatt denne verktøykassen, ville min undervisning blitt kjedelig, monoton og lite fargerik. Og det er jo ikke akkurat inspirerende for studenter som jeg ønsker skal bli motivert til å lære!

Nina Pedagogiske Verktøykasse 2016

Min erfaring er at god undervisning handler om engasjement og involvering av studentene, mye energi i rommet og variasjon (og sikkert mye, mye mer… :-)). Med dette i bakhodet, utvikler jeg stadig nye teknikker og aktiviteter som jeg stapper ned i verktøykassen min. Og det beste av alt,- kassen er tilpasset meg og min personlighet. Samtidig styrker den min læringsfilosofi hvis grunntanke er «studentengasjement».

Og,- det som også er fint, er at det er ingen som kan si at verktøyene jeg bruker er feil. For meg og mine studenter er de nemlig perfekte :-)! Så mitt tips til andre som ønsker å gjøre sin undervisning mer variert og fargerik: lag din egen pedagogiske verktøykasse! Som er bare din. Det er både gøy, interessant og lærerikt. Både for deg og studentene dine. Jeg lover! 🙂 Prøv og erfar selv :-)!

Lykke til!

Studenter som innholdsleverandører

Standard

Jeg går inn i et nytt år. Et år jeg tror innebærer enda større endringer enn før hva gjelder undervisning og læring. Teknologien kan vi vel si har vært her en stund, men jeg føler at det er først de siste årene at vi (les: jeg) virkelig har utnyttet dens potensiale i undervisningssammenheng. Brukspotensialet er jo enormt! Og jeg vil så gjerne forske mer på hvordan teknologien og det digitale kan hjelpe meg til å legge til rette og utvikle et godt læringsmiljø som gir økt kunnskap. For det er ikke tvil om at teknologien har mange muligheter som gir økt læringseffekt gjennom god undervisning. Effektivt er det også. Både for meg som foreleser og fasilitator, og for studentene.

Det aller beste med teknologien, er at jeg kan involvere studentene og engasjere dem i mye større grad nå enn før. Ved hjelp av teknologien, kan de være med på både å påvirke og utvikle kurset og og deres egen læringsprosess. Det forutsetter selvfølgelig at jeg faciliterer og legger forholdene til rette for at de skal kunne produsere og bidra. Siden jeg har store klasser (opp til 650 studenter i en klasse), har jeg ekstremt mange kloke og kreative hoder som er villig til å produsere relevant innhold til kurset vårt. De utarbeider mini-caser som de deler med hverandre. De lager egne fagfilmer som de viser hverandre. De finner relevante artikler som de gladelig deler. De retter og kommenterer hverandres bidrag og oppgavebesvarelser. De finner interessante og morsomme filmer fra youtube som spriter opp teorien. Og mye, mye mer. Tenk hvilke ressurser jeg har rundt meg som skaper innhold som gir økt læring! Det er fantastisk! Og prikken over i`en er bildene studentene deler. Jeg har alltid ment at visualisering styrker læring. Å bruke bilder i stedet for (eller i tillegg til) ord gir gjerne både en bedre oppfattelse og en rikere opplevelse.

Innholdsleverandører

Teknologien gir oss mulighet til enklere å ta bilder samt dele dem raskt til mange. Så hvis noen lurer på om jeg setter pris på de bildene som studentene mine deler med meg og andre, så er svaret: Ja! Jeg setter kjempe-pris på det! Bilde-bidragene fra studentene viser gjerne hele historier som gjør faget og undervisningen veldig, veldig mye morsommere.

Så kjære studenter,- dere vet det kanskje ikke, men dere bidrar med svært godt innhold i fagene mine! Tusen takk!

Studentengasjement – alle blir hørt!

Standard

I alle de årene jeg har forelest på BI har jeg benyttet en ball for å engasjere studentene. Endelig har den trådløse verden nådd ballen min. Den har nå en mikrofon inni seg! En fantastisk mulighet for studentene til å delta mer aktivt i undervisningen. Nå blir alle hørt! Og studentene elsker det!

Innsatsen i forelesning…

Standard

..bør telle! Ikke nødvendigvis på karakteren, men for å faktisk lære mer. Både av seg selv og andre.

Men jeg undrer meg. For jeg leser og hører at innsatsen i timene på videregående skole ikke «teller» lenger. Slik det gjorde før. Betyr det at muntlig aktivitet i timene ikke blir belønnet? Hvordan kan dette stemme? Aktivitet, også muntlig aktivitet, fremmer jo læring. Selvfølgelig skal det være innhold i det man sier, men selv om innholdet er bare sånn midt på tre, så vil det allikevel sette i gang noen tanker som man kan reflektere over og lære av.

I mine forelesninger forventer jeg et høyt aktivitetsnivå fra studentene. Det betyr at jeg som foreleser må fasilitere for det og legge til rette for at de skal kunne dele sine tanker og erfaringer med resten av klassen. I hver økt. Jeg ser, etter mange års erfaring, at de studentene som engasjerer seg muntlig i forelesning, de får også bedre eksamenskarakter. Kun med noen få unntak. Jeg tror det er en stor sammenheng mellom muntlig engasjement og læring. Å si noe høyt i klassen, krever at en har tenkt igjennom tema, reflektert rundt det og stilt seg noen kritiske spørsmål knyttet til problemstillingen. Å si noe høyt setter i gang en tankeprosess som er en forutsetning for et fruktbart læringsmiljø og økt læring. I tillegg trigger det nysgjerrigheten, en nysgjerrighet som gir deg en naturlig «drive» for kunnskapspåfyll.

aktive studenterStudentengasjement og aktivitet i forelesning gir også økt motivasjon til å lære mer. Det handler nemlig om å skape et godt læringsmiljø, der mestringsfølelse, anerkjennelse og trivsel gjør læringen mer inspirerende. Og man kommer langt med litt motivasjon i studiene… 🙂 I tillegg opplever jeg at muntlig aktivitet styrker relasjonene både mellom studentene og mellom foreleser og studentene. Positiv relasjoner fremmer læring.

Uansett hva de videregående skolene praktiserer, så vil i hvert fall jeg gjøre mitt beste for å øke den muntlige aktiviteten i forelesningen. Jeg skal selvfølgelig ikke tvinge noen til å si noe høyt i klassen min (bare noen ganger..), men gudene skal vite at jeg kommer til å gjøre alt i min makt for å motivere dem. Alt 🙂

Ansiktstid er luksus…

Standard

…også innen utdanning!

Like før sommeren leste jeg et interessant innlegg i Aftenposten http://www.aftenposten.no/article/ap-8027623.html om hvor viktig det er for oss mennesker å fysisk være sammen og tilstede for hverandre. I en tid der det digitale styrer mye av vår hverdag, er fysisk tilstedeværelse noe vi burde prioritere i mye større grad. Innlegget handler om hvor viktig det er å ha nærkontakt med andre mennesker. Det å klemme hverandre. Ta på hverandre. Observere hverandre. Føle stemningen i rommet. Og faktisk se hverandre. Sammen. Sosiale medier gir ikke rom for dette. Hvis vi ikke har fysisk kontakt, men kun sosial kontakt gjennom sosiale medier, så vil mange oppleve dette som svikt i omsorgen og svekke følelsen av tilhørighet.

Ansiktstid uklart

Ansiktstid er luksus!

Etter å ha lest innlegget i Aftenposten har jeg gjort meg noen tanker rundt verdien av fysisk tilstedeværelse og da spesielt i sammenheng med undervisning. Digitale verktøy gir meg som foreleser (og studentene) mange muligheter til å skape en bedre læringsarena. Bruker jeg sosiale medier og de mulighetene nettet tilbyr, vil dette spare meg for masse tid, gi meg mer fleksibilitet, økt produktivitet og i tillegg er det enklere for meg å engasjere og aktivisere studentene både i undervisningen og mellom forelesningene. Sosiale medier er gull verdt! Men. Sosiale medier er ikke en erstatning for den fysiske tilstedeværelsen foreleseren og studentene har sammen. Jeg leser stadig (og erfarer) at det å «flippe klasserommet» eller det å digitalisere undervisningen er fremtiden innen høyere utdanning. Og det er sikkert helt riktig. Men vi må aldri glemme at det å faktisk møtes under samme tak og diskutere og se hverandre i øynene og lese hverandres kroppsspråk og føle tilstedeværelsen sammen,- det er verdifullt. Det styrker læringen! Vi bygger kunnskap sammen. Felles. Ansikt til ansikt.

Ansiktstid, som innlegget i Aftenposten handler om, er utrolig viktig. Som det står i artikkelen: «Etterhvert som flere av våre samhandlinger beveger seg over til digitale plattformer, vil ansiktstid bli mer og mer av en luksus, både innen utdanning, medisin og omsorg for barn.»

Jo mer jeg tenker på «ansiktstid», desto mer overbevist blir jeg om at fysisk tilstedeværelse i en læringssituasjon vil styrke læringen og kunnskapsnivået. Fra nå av skal jeg utnytte digitale verktøy i undervisningen i mye større grad, men jeg vil også gi ansiktstiden enda større plass. Jeg vil ha høy kvalitet på den ansiktstiden jeg er sammen med mine studenter. Ansiktstid er nemlig luksus. Og luksusgoder sløser man ikke med 🙂 Sånn er det med den saken…