Studentengasjement – alle blir hørt!

Standard

I alle de årene jeg har forelest på BI har jeg benyttet en ball for å engasjere studentene. Endelig har den trådløse verden nådd ballen min. Den har nå en mikrofon inni seg! En fantastisk mulighet for studentene til å delta mer aktivt i undervisningen. Nå blir alle hørt! Og studentene elsker det!

Advertisements

Innsatsen i forelesning…

Standard

..bør telle! Ikke nødvendigvis på karakteren, men for å faktisk lære mer. Både av seg selv og andre.

Men jeg undrer meg. For jeg leser og hører at innsatsen i timene på videregående skole ikke «teller» lenger. Slik det gjorde før. Betyr det at muntlig aktivitet i timene ikke blir belønnet? Hvordan kan dette stemme? Aktivitet, også muntlig aktivitet, fremmer jo læring. Selvfølgelig skal det være innhold i det man sier, men selv om innholdet er bare sånn midt på tre, så vil det allikevel sette i gang noen tanker som man kan reflektere over og lære av.

I mine forelesninger forventer jeg et høyt aktivitetsnivå fra studentene. Det betyr at jeg som foreleser må fasilitere for det og legge til rette for at de skal kunne dele sine tanker og erfaringer med resten av klassen. I hver økt. Jeg ser, etter mange års erfaring, at de studentene som engasjerer seg muntlig i forelesning, de får også bedre eksamenskarakter. Kun med noen få unntak. Jeg tror det er en stor sammenheng mellom muntlig engasjement og læring. Å si noe høyt i klassen, krever at en har tenkt igjennom tema, reflektert rundt det og stilt seg noen kritiske spørsmål knyttet til problemstillingen. Å si noe høyt setter i gang en tankeprosess som er en forutsetning for et fruktbart læringsmiljø og økt læring. I tillegg trigger det nysgjerrigheten, en nysgjerrighet som gir deg en naturlig «drive» for kunnskapspåfyll.

aktive studenterStudentengasjement og aktivitet i forelesning gir også økt motivasjon til å lære mer. Det handler nemlig om å skape et godt læringsmiljø, der mestringsfølelse, anerkjennelse og trivsel gjør læringen mer inspirerende. Og man kommer langt med litt motivasjon i studiene… 🙂 I tillegg opplever jeg at muntlig aktivitet styrker relasjonene både mellom studentene og mellom foreleser og studentene. Positiv relasjoner fremmer læring.

Uansett hva de videregående skolene praktiserer, så vil i hvert fall jeg gjøre mitt beste for å øke den muntlige aktiviteten i forelesningen. Jeg skal selvfølgelig ikke tvinge noen til å si noe høyt i klassen min (bare noen ganger..), men gudene skal vite at jeg kommer til å gjøre alt i min makt for å motivere dem. Alt 🙂

Ansiktstid er luksus…

Standard

…også innen utdanning!

Like før sommeren leste jeg et interessant innlegg i Aftenposten http://www.aftenposten.no/article/ap-8027623.html om hvor viktig det er for oss mennesker å fysisk være sammen og tilstede for hverandre. I en tid der det digitale styrer mye av vår hverdag, er fysisk tilstedeværelse noe vi burde prioritere i mye større grad. Innlegget handler om hvor viktig det er å ha nærkontakt med andre mennesker. Det å klemme hverandre. Ta på hverandre. Observere hverandre. Føle stemningen i rommet. Og faktisk se hverandre. Sammen. Sosiale medier gir ikke rom for dette. Hvis vi ikke har fysisk kontakt, men kun sosial kontakt gjennom sosiale medier, så vil mange oppleve dette som svikt i omsorgen og svekke følelsen av tilhørighet.

Ansiktstid uklart

Ansiktstid er luksus!

Etter å ha lest innlegget i Aftenposten har jeg gjort meg noen tanker rundt verdien av fysisk tilstedeværelse og da spesielt i sammenheng med undervisning. Digitale verktøy gir meg som foreleser (og studentene) mange muligheter til å skape en bedre læringsarena. Bruker jeg sosiale medier og de mulighetene nettet tilbyr, vil dette spare meg for masse tid, gi meg mer fleksibilitet, økt produktivitet og i tillegg er det enklere for meg å engasjere og aktivisere studentene både i undervisningen og mellom forelesningene. Sosiale medier er gull verdt! Men. Sosiale medier er ikke en erstatning for den fysiske tilstedeværelsen foreleseren og studentene har sammen. Jeg leser stadig (og erfarer) at det å «flippe klasserommet» eller det å digitalisere undervisningen er fremtiden innen høyere utdanning. Og det er sikkert helt riktig. Men vi må aldri glemme at det å faktisk møtes under samme tak og diskutere og se hverandre i øynene og lese hverandres kroppsspråk og føle tilstedeværelsen sammen,- det er verdifullt. Det styrker læringen! Vi bygger kunnskap sammen. Felles. Ansikt til ansikt.

Ansiktstid, som innlegget i Aftenposten handler om, er utrolig viktig. Som det står i artikkelen: «Etterhvert som flere av våre samhandlinger beveger seg over til digitale plattformer, vil ansiktstid bli mer og mer av en luksus, både innen utdanning, medisin og omsorg for barn.»

Jo mer jeg tenker på «ansiktstid», desto mer overbevist blir jeg om at fysisk tilstedeværelse i en læringssituasjon vil styrke læringen og kunnskapsnivået. Fra nå av skal jeg utnytte digitale verktøy i undervisningen i mye større grad, men jeg vil også gi ansiktstiden enda større plass. Jeg vil ha høy kvalitet på den ansiktstiden jeg er sammen med mine studenter. Ansiktstid er nemlig luksus. Og luksusgoder sløser man ikke med 🙂 Sånn er det med den saken…

Gi studentene nye roller! Oppnå stort engasjement!

Standard

Forrige semester testet jeg ut hvilken effekt det hadde på læringen og aktivitetsnivået i en online-klasse med 300 studenter ved å omdefinere studentenes rolle. Jeg redesignet kurset (Markedsføringsledelse) hva gjaldt det pedagogiske, ved å gi studentene ansvar for egen læring. Jeg brukte Facebook som læringsplattform. Jeg ga studentene frivillige oppgaver og de delte sine bidrag på Facebook. Jeg ønsket at de delte, informerte og kommenterte hverandres arbeid. Jeg var nådeløs med oppgavemengden jeg ga dem. Hver uke, og noen ganger flere ganger i uken, måtte de levere noe og deretter dele med de andre. Jeg ga dem klare premisser: de skulle ta over deler av min rolle. I stedet for at jeg skulle kommentere og svare på alle deres innlegg og bidrag, skulle de lære av hverandre. De skulle hjelpe og veilede hverandre. De skulle motivere og inspirere hverandre. De skulle kommentere hverandres bidrag og de skulle produsere faglig innhold til kurset som de delte med hverandre. Kort og godt: studentene fikk nye roller.

Studentenes nye roller

Jeg utviklet et pedagogisk program der studentene brukte digitale verktøy som Padlet, Instagram, polling og Kahoot. På slutten av semesteret, etter å ha fullført min nye læringsmetode, definert jeg følgende funn:

  • Studentenes medvirkning til kurset ble sterkere, og de nådde et høyt aktivitetsnivå gjennom hele semesteret.
  • De fleste studentene endret sin studentrolle, og de tok ansvar for egen læring, fra å være passive studenter til å bli aktive bidragsytere – ved å dele meninger og erfaringer og kommentere andres innlegg.
  • Studentene viste seg å være svært effektive læringspartnere for hverandre 🙂
  • Noen studenter mer eller mindre tok over min rolle som lærer. De ga tilbakemelding til de andre studentene, de delte fagstoff, og de guidet dem og delte sin kunnskap med de andre medstudentene. Dette ga meg, som foreleser, en mulighet til å bruke min tid mer effektivt og fokusere mer på å gi tilbakemelding til studentene på individnivå.
  • Siden studentene bidro til å produsere faglig innhold til kurset, følte de et sterkere eierskap til faget, noe som resulterte i en bedre mestringsfølelse.
  • Å administrere og motivere en stor gruppe på 300 nett-studenter, fungerte svært godt ved å utnytte funksjonene som Facebook tilbyr.
  • Den innadvendte og sjenerte studenten ble mer synlig. Tross den store klassen fikk de fikk mulighet til å «skinne»!

Så,- ønsker du å bli mer effektiv som pedagog og samtidig øke engasjementet til studentene? Gi studentene nye roller! De vil garantert like det! Ansvar for egen læring … vi spøker ikke med det 🙂

Ballens funksjon

Standard

Ballen fungerer!

I alle år som foreleser har jeg benyttet en tennisball til å engasjere studentene mine. Etter en to-og-to-summe-gruppe-diskusjon om et gitt tema, kaster jeg ballen til en av studentene og ber vedkommende om å fortelle hva gruppen har diskutert. Når studenten tar i mot ballen skjer det noe, både mentalt og fysisk. Studenten holder på ballen og aldri har jeg registrert noen som legger ned ballen på bordet mens de svarer på spørsmålet mitt. Nei, samtlige som får ballen fikler med den, stryker den, klemmer den, dunker den ned i bordet og beveger den fra venstre til høyre hånd, om hverandre. Hele tiden mens de snakker. Ballen får ikke fred så lenge studenten er i tale. Først når studenten er ferdig med å snakke, blir ballen lagt ned på bordet. Og ballen får endelig fred.

Hva er det som skjer? Hvilken hensikt har denne ballen? Jo, det sies nemlig det at hvis man stryker eller tar på stoff eller tøymateriale, øker konsentrasjonen og fokuset. Så enkelt. Ballen virker! Jeg har testet ut på mine studenter: de mener selv at de husker bedre det de snakket om da de hadde ballen i hånden!

Så derfor er det bare for meg å fortsette med ballen! Den øker faktisk læringen til studentene! Men jeg bruker som sagt ikke en hvilket som helst ball. Det er en tennisball. En tennisball som er dekket med et syntetisk stoff. Så mitt råd til deg som er foreleser eller lærer: gi studentene et tøystykke! Lim det gjerne fast med tape under pulten, slik at de kan stryke over det og ta på det når det virkelig gjelder! Bare vent! Det kommer garantert til å fungere! Det er i hvert fall verdt et forsøk!

Lykke til!

Godt Nytt pedagogisk År!

Standard

Da er jeg i gang med et nytt semester og et nytt år! Året 2015 er jeg spent på! Hvordan vil undervisningen i høyere utdanning bli i år? Vil noe drastisk skje? Må jeg endre noe radikalt? Hva skal til for å vekke studentene og skape nysgjerrighet i år? En ting er sikkert: digitalisering er kommet for å bli! Og det gir store muligheter for å bedre undervisningen. Jeg vil ikke stå på sidelinjen og se hva andre universiteter og skoler gjør uten selv å være aktiv bidragsyter innen den digitale verden. Ikke jeg, nei!

Konferansen Online EDUCA i Berlin i desember 2014 ga tydelig signaler på at teknologien gir oss mange fordeler innen læring. Spørsmålet er bare i hvilken grad vi bør benytte oss av det. E-læring, online-learning, flipped-classroom og blended learning er stikkord som vi kommer til å høre mer om i året 2015. Selv kommer jeg til gjøre noen tilnærminger og gjøre en del endringer i min undervisning. Jeg kommer til å benytte forelesningene til å diskutere og jobbe med å anvende teorier og bruke disse som verktøy til å løse problemstillinger, i stedet for å holde rene forelesninger (der jeg «leser for» mine studenter). Så vil jeg lage små fagfilmer som studentene kan se på mellom forelesningene. Da frigjør jeg tid til mer diskusjon og refleksjon i forelesningen. Kanskje vil studentene komme mer forberedt også…? Og da får vi enda mer utbytte av forelesningene. Jippi!

Den verdifulle møteplassen

Jeg tror nemlig at forelesningen er en viktig møteplass for både studentene og meg. Det at vi møtes fysisk og kan diskutere ansikt til ansikt er verdifullt for læringen. Online-learning, der læringen skjer kun over nettet, tror jeg ikke gir maks læringsutbytte hvis de aldri møtes fysisk. Det må minst ett par samlinger til for å knytte de nære relasjonene til hverandre. Relasjoner som er avgjørende for et godt læringsmiljø. Mener nå jeg.

Derfor ni-holder jeg på at forelesningen skal være en verdifull møteplass, der erfaringer og refleksjoner skal deles. Så får jeg heller benytte teknologien som et supplement til undervisningen. Det tror jeg er lurt. Veldig lurt, faktisk. Derfor skal jeg i dette semesteret bruke forelesningene så konstruktivt som mulig til å inspirere, engasjere og motivere studentene mine gjennom diskusjoner, og så kan studentene heller lese og jobbe hjemme når det passer dem. Og se på fagfilmene, da. Når de selv ønsker det. Da snakker vi ansvar for egen læring!

Så velkommen til meg, kjære «digitalisering». Vi skal nok bli gode venner, du og jeg 🙂

Godt Nytt pedagogisk År!

Trender og Blended learning

Standard

Siden jeg er litt over middels opptatt av formidling, så er det ikke så rart at jeg til stadighet funderer over ulike læringsmetoder. Hva virker og hva virker ikke? Og hvorfor virker de? Selv eksperimenterer jeg med ulike pedagogiske verktøy og prøver de ut på studentene for å finne ut av hvilke aktiviteter og metoder som gir best læringsutbytte. Dette har jeg holdt på med i mange år, og har til nå landet på at variasjon og en pen mix av ulike aktiviteter fører til en positiv læringsprosess.

Vi lever i år 2014 og nye trender har oppstått (i hvert fall siden jeg var student). Trender er noe vi må forholde oss til og som helt klart kan gi oss mange muligheter innen høyere utdanning.  Jeg vil nevne noen trender som jeg mener har innvirkning på min rolle som foreleser. Disse er at studentene:

  • lever i en mobil verden og har stor tilgang til mobile enheter
  • ønsker stor fleksibilitet
  • etterlyser personalisering
  • liker å «game»
  • blir motivert av sosial nettverk
  • i større omfang enn før velger digital utdanning
  • m.m

Som foreleser bør jeg ta hensyn til disse trendene når jeg skal planlegge forelesningene. Trendene kommer nemlig til å være der en tid fremover. Helt til andre trender ovetar. De går nemlig ikke over på dagen.  Derfor ser jeg det lurt i å tilpasse mine læringsaktiviteter ut i fra dagens trender. Da tror jeg at budskapet enklere vil nå frem til studentene og jeg er sikker på at studentene synes faget føles mer relevant.

Ninas verktøykasse

Hvis jeg tar frem min pedagogiske verktøykasse og mixer verktøyene sammen slik at de er tilpasset læringsmålene, er jeg nok en gang inne på begrepet Blended Learning. Mange tror at Blended Learning handler om å trekke inn nye digitale verktøy. Men i bunn og grunn handler det bare om å krydre den tradisjonelle klasseromsundervisningen med ekstra gode og spennende ingredienser, uavhengig om dette er digitalt eller ikke. Jeg støtter derfor utsagnet:

“Blended learning is more than electronic textbooks and productivity tools. It means investing or adopting new learning environments that work better for students and teachers.” (kilde: Edudemic.com)

Helt sikkert er det i hvert fall at det er greit å følge med i tiden. Både for min egen del og for studentene som faktisk er vår fremtid!