Tag Archives: foredragsholder

Arbeidsglede

Standard

 

Jeg er opptatt av glede! Glede på jobben. Glede på BI. Glede hjemme. Glede generelt! 🙂

Som alle andre mennesker blir jeg også drevet av glede. Men gleden har en motsats. Nemlig frykten. Frykten for å ikke lykkes. En frykt som vi forelesere og lærere alltid vil kjenne på. Innimellom. Vi er nemlig ekstremt eksponert. Det er lite jeg kan skjule for studentene der jeg står og blomstrer. Studentene ser alt. Og det kan til tider få meg usikker og skape frykt. Frykten for å ikke bli likt. Frykten for å miste status. Frykten for å bli avslørt. Føle seg som en bløff. Tenk om jeg mislykkes?ego diskuterer m stud

Men frykten og det å grue seg er, paradoksalt nok, også en stor drivkraft. En drivkraft til å glede seg. Å starte en forelesning med usikkerhet og frykt, ender ofte opp med å føle glede. Det å grue seg er derfor en drivkraft som får meg til å skjerpe meg. Forberede meg litt mer. Lese meg ytterligere opp faglig. Planlegge ekstra nøye. Så det å grue seg er bra, det. For det gir arbeidsglede!

Men hva er arbeidsglede? Når oppstår arbeidsglede for meg? Nina Ronæs. Jeg synes det er litt vanskelig å definere arbeidsglede. Men en nyttig øvelse for meg er å reflektere over hva glede faktisk er for meg. I dag har jeg hatt stor fornøyelse av å sparre og reflektere med min «coach» Terje Lindberg om nettopp dette begrepet «arbeidsglede». Og jeg har forsøkt å lage en liste over hva som gir meg arbeidsglede. Arbeidsglede for meg er:

  • Å møte og snakke med studenter og kollegaer. Folk interesserer meg nemlig. Folk. Veldig. For jeg er nysgjerrig på andre og ønsker å vite hvem de er. Det er så mye som bor i et hvert menneske. Masse glede!
  • Andres reaksjon og respons på min atferd og meg som person, er også svært interessant. Og det gir glede. I tillegg lærer jeg mye om meg selv. Og det skal man ikke undervurdere.
  • Sårbarhet. Det gir en form for arbeidsglede. Når jeg tør å vise «skyggen» min for andre og bevege meg utenfor min egen komfort-zone. Det er fryktelig. Spennende. Og nervepirrende. Men gir masse glede.
  • Når risikoen er stor for å mislykkes, blir jeg skeptisk til meg selv, noe som betyr at jeg må skjerpe meg. Lykkes jeg, derimot, tross stor risiko, er gleden stor!
  • Å eksperimentere som et resultat av risiko, gir glede. Jeg lærer noe nytt hver gang. Og det er gøy å lære.
  • Det å kjenne på sin egen påvirkningskraft er fascinerende. Hvordan jeg kan bevege andre. Hvordan min kraft kan overføres til studentene. Det gir stor glede.
  • Å vekke følelser hos andre gir også glede. Emosjoner knytter relasjoner. Jeg kommer nærmere andre mennesker. Det å for eksempel provosere studentene kan vekke mange følelser. Det skaper engasjement som gjør at de deler sine tanker. Det er gledelig.
  • Selvbekreftelse gir også arbeidsglede. Å få en erklæring på hvem du er fra andre. Eller i hvertfall hvordan jeg blir oppfattet. Det gir en styrket mestringsfølelse. Og glede.
  • Å lære noe nytt. Fra studentene. Fra kollegaer. Er nyttig. Ny kunnskap er gøy og jeg føler meg dyktig. Det gleder meg!
  • Variasjon reduserer det kjedelige og gjør opplevelser mer fargerikt. Variasjon gir uttrykk for at læring er i endring. Og endringer er alltid gøy! I ihvertfall nesten alltid.
  • Å tørre å bryte forventninger er spennende og utfordrende. Glede forutsetter negative forventninger og glede kommer ofte plutselig. Det å glede seg og grue seg henger tett sammen. Derav ordet «gru-glede» seg. Eller? Og det liker vi, jo 🙂

Men det som gir aller mest glede, er når jeg ser at studentene gleder seg. Jeg ser det gjennom deres engasjement, tilfredshet og utstråling. Og energien i rommet stiger. Det er min største arbeidsglede. Men det er også mitt ansvar å fylle rommet med glede. For glede smitter! 🙂 Så det er bare å stå på!

Advertisements

Ninas Pedagogiske Verktøykasse 2016

Standard

 

I mange år har jeg eksperimentert og utviklet ulike pedagogiske aktiviteter for å skape studentengasjement. Stadig fylles verktøykassen opp med nye aktiviteter som jeg tester ut på studentene for deretter å finjustere. Min pedagogiske verktøykasse er gull verdt for meg når jeg skal planlegge undervisningen eller jobbe med et foredrag. Hver dag tar jeg frem min pedagogiske verktøykasse for å finne de mest egnede verktøyene for dagens økt. Hadde jeg ikke hatt denne verktøykassen, ville min undervisning blitt kjedelig, monoton og lite fargerik. Og det er jo ikke akkurat inspirerende for studenter som jeg ønsker skal bli motivert til å lære!

Nina Pedagogiske Verktøykasse 2016

Min erfaring er at god undervisning handler om engasjement og involvering av studentene, mye energi i rommet og variasjon (og sikkert mye, mye mer… :-)). Med dette i bakhodet, utvikler jeg stadig nye teknikker og aktiviteter som jeg stapper ned i verktøykassen min. Og det beste av alt,- kassen er tilpasset meg og min personlighet. Samtidig styrker den min læringsfilosofi hvis grunntanke er «studentengasjement».

Og,- det som også er fint, er at det er ingen som kan si at verktøyene jeg bruker er feil. For meg og mine studenter er de nemlig perfekte :-)! Så mitt tips til andre som ønsker å gjøre sin undervisning mer variert og fargerik: lag din egen pedagogiske verktøykasse! Som er bare din. Det er både gøy, interessant og lærerikt. Både for deg og studentene dine. Jeg lover! 🙂 Prøv og erfar selv :-)!

Lykke til!

Studentengasjement – alle blir hørt!

Standard

I alle de årene jeg har forelest på BI har jeg benyttet en ball for å engasjere studentene. Endelig har den trådløse verden nådd ballen min. Den har nå en mikrofon inni seg! En fantastisk mulighet for studentene til å delta mer aktivt i undervisningen. Nå blir alle hørt! Og studentene elsker det!

Tro på deg selv, la deg fascinere og fortsett å drømme! Nå snakker vi!

Standard

Som foreleser og foredragsholder blir jeg aldri ferdig utlært. Det å formidle og kommunisere med andre er jo en kunst. I hvert fall hvis jeg skal nå frem med det budskapet jeg ønsker. Å kommunisere handler mye om å dele. Dele erfaringer. Dele tanker. Dele følelser. Dele hemmeligheter. Dele. Men det handler også om å tørre. Tørre å slippe taket. Tørre å vise hvem jeg egentlig er.

Barn er ofte mer direkte og kanskje flinkere enn voksne til å kommunisere. Barn har også større tro! De tror fullt og helt på både seg selv og andre. De tør. Tro er viktig når man skal kommunisere. For uten troen, deler vi ikke.

Jeg har tenkt mye på det å bli voksen. For det å bli voksen skaper også noen forventninger til meg som formidler. Forventninger både fra meg selv og fra mine omgivelser. En voksen person må jo oppføre seg voksent, snakke på en ordentlig måte, opptre korrekt, følge alle slags regler, osv. Det følger med en slags oppskrift på hvordan man kommunisere når man blir voksen. Men det å bli voksen kan også hemme oss i vår kommunikasjon. Vi skal jo være så fordømt korrekte, og for all del ikke være barnslig. Vi leker ikke butikk? Gjør vi vel? Nope!

La deg fascinere av en såpeboble!

Men for noe tull! Vi må bare tørre. Tørre å være litt mer som barna er. Være litt mer barnlige (ikke nødvendigvis barnslige). Vi må tørre å slippe oss løs og leke og ha de litt gøy! Ikke ta oss selv så innmari høytidelige. Det er flere grunner til at vi bør lære av barna:

  • Barn lar seg fascinere. Barn ser verden annerledes enn voksne. De utforsker mer. Er mer nysgjerrige.  Vi voksne må ikke glemme hvor flott verden er rundt oss. Og vi må la oss fascinere. Men i stedet fokuserer vi på ting, på problemer, på det vi mangler (tid og penger), osv. Se f.eks på en såpeboble. Den er veldig fascinerende. Egentlig. Se godt etter. Barn ser det!
  • Barn blir venner. Raskt og enkelt. Uten fordommer. To små barn som ikke snakker samme språk, tilnærmer seg og blir venner raskt. De stuper inn i vennskapet og er fordomsfrie! Vi voksne er usikre. Vi håndhilser og hører ikke hva den andre sier og husker ikke navnet etter ett sekund engang. Du kan like godt presentere deg som julenissen. Ingen voksne vil legge merke til det. Det er det bare barna som gjør.

Barn er enklere, frier og knytter bånd lettere og kommuniserer fantastisk med hverandre selv om de aldri kommer til å se hverandre igjen… Barn tror nemlig på hverandre.

Barn tror også på seg selv. Fortell et barn at det er vakkert og det svarer med et ”tusen takk”. Barnet tar det til seg. Fordi hun tror på det selv. Fortell det samme til en voksen, og hun starter å le. Hun tror også på seg selv: hun er jo ikke vakker….!

Barn drømmer. Men de tror også at de er fantastiske og først da kan de tro at verden kan endres!

Så vi voksne har mye å lære av barn når vi skal kommunisere. Kort sagt: tro på deg selv, la deg fascinere og fortsett å drømme! Først da snakker vi!

En fristende tanke om pedagogikk!

Standard

Frem til nå har jeg i denne bloggen snakket mest om pedagogikk. Som utøvende pedagog på BI har jeg delt mine opplevelser og etter hvert fått stadig mer erfaring om pedagogikkens betydning. Pedagogikk omfatter mye. Læring, undervisning, utvikling, oppdragelse og sosialisering er noe av det. I mitt hode handler pedagogikk mye om overføring av kunnskap og læring, og det innebærer å forflytte seg.

Å forflytte seg forutsetter blant annet at en eller annen form for kommunikasjon mellom to parter finner sted. Men kommunikasjon er så mangt. Det finnes både enveis og toveis kommunikasjon, og den kan være både skriftlig eller muntlig. Kommunikasjon kan være både personlig, men også som form for massekommunikasjon. Så har vi verbal og ikke verbal kommunikasjon. Fellesnevneren er at informasjon eller kunnskap mellom personer blir overført eller utvekslet.

Hvordan jeg kommuniserer med andre er avgjørende for videre relasjoner. Og ikke minst avgjørende for hvilken retning jeg forflytter meg. Assosiasjoner, idéer og følelser påvirker hvordan informasjonen blir oppfattet og tolket når jeg kommuniserer. Derfor er det viktig at jeg som menneske, enten det er i jobbsammenheng eller privat, er bevisst på hvordan min kommunikasjon virker på andre. Hva vil andre høre fra meg? Hva vil de at jeg skal dele med dem? Hva vil for eksempel DU at jeg skal dele?

Fristelser i fleng…

Det å formidle og kommunisere, er noe jeg vil utforske mer. Jeg synes nemlig det er svært interessant å ha en interaksjon med andre mennesker, forstå hvordan andre tenker, lærer, lar seg inspirere eller enda bedre: hvordan vi mennesker lar oss friste. Av alt mulig, faktisk!

Som foreleser og foredragsholder forsøker jeg å friste publikum. Friste dem til blant annet å våge å være annerledes og tørre å skille seg ut.  Derfor vil jeg i denne bloggen forflytte meg litt, og ikke bare snakke om pedagogikk. Men snakke om hva som frister oss. For fristelsene er overalt!

Lar du deg friste?