Tag Archives: Nina Ronæs

Forskning & pedagogikk: Ny Norsk Markedsføringsbok

Standard

Hånd i hånd går de.
Forskning og pedagogikk.
Forskningsbasert undervisning er det vi alltid streber etter. Forskere utvikler og bearbeider nye teorier, modeller og verktøy, mens pedagogene formidler disse gjennom læring, didaktikk og anvendelse. Ved hjelp av praktiske eksempler og kjente case, benyttes teorier for å for løse ulike problemstillinger. Derfor går de hånd i hånd. Forskning og pedagogikk.

Hånd i hånd går de.
Teori og praksis.
Teorier og modeller realiseres gjennom pedagogiske virkemidler og praktisk tilrettelegging. Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten. Men teorier fungerer ikke godt alene. Noen må formidle disse og gjøre dem kjente og anvendbare. Slik at de blir nyttige verktøy.

kotlerboken-og-jeg

Markedsføringsledelse anno 1968 til venstre. Ny og fornorsket utgave til høyre, 2016. Rykende fersk!

Et godt bevis på at «teori & praksis», og «forskning & pedagogikk» går hånd er den helt rykende ferske boken med navn Markedsføringsledelse, av Philip Kotler og Kevin Lane Keller. Den første boken kom ut i 1968. Denne uken kom den 15. internasjonale utgaven av boken ut, men nå med NORSK tilrettelegging. Markedsføringsledelse er ledende fordi dens innhold og oppbygning reflekterer de faglige endringene som foregår både teoretisk og praktisk. Boken er det mest brukte læreverket innen faget på verdensbasis, og regnes med rette som selve bibelen i markedsføring. I denne nye utgaven er hele teksten bearbeidet og tilpasset norske forhold, med en rekke spesialskrevne og lokale eksempler som er tilpasset norske studenter og brukere. Den er med andre ord den perfekte markedsføringsboken for norske lesere, om jeg skal si det selv :-).

Jeg er både stolt og ydmyk for å ha fått lov til å stå for denne norske tilretteleggingen, sammen med min gode kollega Morten Erichsen. Vi har begge lang erfaring fra praksis og undervisning, og pedagogikk står vårt hjerte nært. Jeg gleder meg stort over den jobben vi har gjort og håper den røde boken vil gi økt inspirasjon og interesse for markedsføringsfaget nå som den er proppfull av norske eksempler og illustrasjoner.

Forskning og pedagogikk. Teori og praksis. Alt finner du i denne nye, røde og norske markedsføringsboken. Boken er feit og tung. Det du ikke leser om markedsføring i denne blekka, er kanskje ikke verdt å vite?

Ta en titt, så får du vurdere selv :-).

ka-og-meg

En stor takk til Gyldendals Knut Andre Karlstad for glitrende samarbeid gjennom et helt år!

 

Advertisements

Digital læring

Standard

Helt flott, det. Strålende, faktisk! Men for all del, jeg trenger ikke ta helt av! Eller?

I de senere år har jeg flittig benyttet meg av digitale tjenester i undervisningen og utviklet nye digitale aktiviteter for å fremme læring. En helt ny verden åpnet seg for meg da jeg oppdaget hvilke enorme muligheter teknologi og digitalisering har for utdanning, undervisningen og for studentenes læringsutbytte.

Digital læring kommer ikke bare til sin rett i selve forelesningen, men kanskje gir den enda mer utbytte mellom forelesningene. For bare noen få år siden var møtet med studentene begrenset til en gang i uken. I auditoriet. Alt jeg ønsket å formidle måtte pakkes inn i de tre knappe timene jeg hadde til rådighet. Mest mulig teori skulle forklares og diskuteres. Det gikk både på inn-og utpust. Så ble stadig ny teknologi lansert. Deriblant Facebook, Instagram, Kahoot, Snapchat og Twitter. Og hvilke muligheter dette ga! Både for meg som foreleser og for studentene. Med nye digitale delings-plattformer (så som for eksempel Facebook) kunne studentene og jeg «treffes» når som helst på døgnet. Hver dag. Hele uken. De tidligere så avmålte tre timene i uken jeg før hadde til rådighet med studentene, ble nå til 168 timer! Det er 168 timer som vi kan dele, diskutere, reflektere, stille kritiske spørsmål og svare og hjelpe hverandre. Alt ved hjelp av digitale tjenester. Nå blir ikke forelesningen en arena kun hvor foreleser «leser for», men heller et sted der studentene og jeg fysisk treffer hverandre og knytter relasjoner. Diskutere og anvende teori. Vi flipper klasserommet, som det heter. Der mellomrommet (mellom forelesningene) kan fylles med kunnskap og faglig påfyll, deriblant små fagfilmer.

Med digitalisering kan jeg bruke mellomrommet aktivt. Som et eksempel kan jeg be studentene legge ut bilder på Instagram av noe som illustrerer en viktig del av en teori. Jeg lager en egen hashtag og får inn kanskje 30 bilder. Bildene viser jeg i neste forelesning til hele klassen og bruker de som utgangspunkt til en faglig diskusjon.

Eller så kan jeg få studentene til å konkurrere gjennom Kahoot. Kjempemoro å se hvilket engasjement dette medfører. Og for ikke å snakke om hvor stort konkurranseinstinkt studentene har. Det skaper et enormt faglig engasjement samtidig som aktiviteten gir studentene en umiddelbar tilbakemelding på deres bidrag.

Jeg kan også be studentene bruke sin smarttelefon og poste tre ord de assosierer med en teori. På noen få minutter har jeg laget en ordsky som presenteres for klassen og danner grunnlag for nok en faglig diskusjon. Spennende.

Og fagfilmer, da. De kan jeg lage med min egen iPhone og legge direkte ut på delings-plattformen. Så kan studentene se filmen når de ønsker. Forhåpentligvis like før en forelesning. Da sparer vi tid og de kommer forberedt til forelesning. Gull verdt. Og jeg har mer tid til å veilede og jobbe sammen med studentene når vi den ene gangen i uken treffes fysisk.

Så det er ikke noe å lure på: digitaliseringen gir store muligheter for en mer effektiv og moro læringsprosess. MEN. For det er et lite (eller stort) men her. Selv om det er så innmari «in» å benytte digitale tjenester, og til tross for at det gir utallige muligheter, så vil ikke teknologien alene være den store suksessfaktoren for god læring. Jeg tror den beste læring kommer hvis vi evner å blande digitale læringsverktøy med fysisk tilstedeværelse i auditoriene. Der de møter hverandre og meg som faglærer for å kommunisere og snakke med hverandre, ansikt til ansikt. Argumentere, le, diskutere, sparre, kritisere, reflektere og dele erfaringer. Der også kroppsspråket har mye å si. Og vennlige smil.

Vi må ta vare på de tradisjonelle gode, gamle læringsaktivitetene. Hvor vi bruker tavle og skriver på flipp-over. Der studentene lytter, ser, observerer og tar notater i kladdeboken sin. Der vi forteller hverandre gode historier som vi senere kopler teori til. Gir hverandre gode tilbakemeldinger og aktivt respondere på hverandres meninger og uttalelser. Alt dette, og sikkert mye mer,  er med på å skape en god læringsarena samtidig som det fremmer læringsutbyttet.

Vi kan kjøre rollespill, der studentene er aktørene og spiller ulike roller. Rollespill som illustrerer hvordan teori koples til praksis. De husker teorien for alltid, fordi de selv er med på å skape historien.

puslespill

Rollespill: studentene pusler og setter brikkene sammen.

 

Fysisk aktivisering av studenter i auditoriet opplever jeg som det mest verdifulle lærings-verktøyet og jeg erfarer at dette gir definitiv best læringsresultat. Studenten er med på å produsere læringsinnholdet og føler at hun/han faglig bidrar og blir sett. Det er ikke noe hokus pokus i dette. Det er så enkelt som «learning by doing». Og det må jeg ikke glemme.

Opp i alt dette snakket om hvor viktig det er å benytte teknologi i utdanning og læring, så ønsker jeg å stoppe opp og tenke meg litt om. Bruk av teknologi i utdanning er ikke bestandig like hensiktsmessig. Teknologi må benyttes med omhu og må ikke tas i bruk bare fordi det er teknologi og fordi det er innovativt. Noen ganger holder det å bare bruke hverandre, studentene og meg selv, som læringsressurser. Studentene har enormt mye å bidra med. Det er mange kloke hoder og stor kreativitet blant dem. Som foreleser, må jeg ikke undervurdere dette. Studentene bør i mye større grad trekkes inn i undervisningen og jeg må legge til rette for at de aktivt kan bidra i læringsprosessen. Ved fysisk å være tilstede. Der og da. Sammen. I auditoriet. Og så kan vi heller spe på med litt digital hjelp i ny og ne. Men kun når det best passer seg.

Det er denne kombinasjonen av digitale tjenester og fysisk tilstedeværelse med tradisjonelle læringsaktiviteter jeg er på jakt etter. Det som kalles for «blended learning». Jeg kommer alltid til å strebe etter den optimale blandingen. Helt til jeg blir fornøyd. Men det blir jeg vel kanskje aldri. Og det er, kan hende, like greit. For man blir jo aldri ferdig med å gjøre forbedringer, gjør man vel?

Jeg vil fortsette å utvikle nye digitale læringsaktiviteter i mange år fremover. For digital læring er helt flott det. Strålende, faktisk! Og jeg vet at jeg enkelt lar meg rive med av stadig nye digitale løsninger. Men jeg skal være enda mer kritisk når jeg planlegger undervisningen ved å kombinerer de best egnete undervisningsaktivitetene slik at studentene forhåpentligvis får ytterligere bedre læringsutbytte.

Jeg kan i det minste forsøke :-)!

Picture3

Auditoriet: en god møteplass med stort engasjement