Tag Archives: studenter

Forskning & pedagogikk: Ny Norsk Markedsføringsbok

Standard

Hånd i hånd går de.
Forskning og pedagogikk.
Forskningsbasert undervisning er det vi alltid streber etter. Forskere utvikler og bearbeider nye teorier, modeller og verktøy, mens pedagogene formidler disse gjennom læring, didaktikk og anvendelse. Ved hjelp av praktiske eksempler og kjente case, benyttes teorier for å for løse ulike problemstillinger. Derfor går de hånd i hånd. Forskning og pedagogikk.

Hånd i hånd går de.
Teori og praksis.
Teorier og modeller realiseres gjennom pedagogiske virkemidler og praktisk tilrettelegging. Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten. Men teorier fungerer ikke godt alene. Noen må formidle disse og gjøre dem kjente og anvendbare. Slik at de blir nyttige verktøy.

kotlerboken-og-jeg

Markedsføringsledelse anno 1968 til venstre. Ny og fornorsket utgave til høyre, 2016. Rykende fersk!

Et godt bevis på at «teori & praksis», og «forskning & pedagogikk» går hånd er den helt rykende ferske boken med navn Markedsføringsledelse, av Philip Kotler og Kevin Lane Keller. Den første boken kom ut i 1968. Denne uken kom den 15. internasjonale utgaven av boken ut, men nå med NORSK tilrettelegging. Markedsføringsledelse er ledende fordi dens innhold og oppbygning reflekterer de faglige endringene som foregår både teoretisk og praktisk. Boken er det mest brukte læreverket innen faget på verdensbasis, og regnes med rette som selve bibelen i markedsføring. I denne nye utgaven er hele teksten bearbeidet og tilpasset norske forhold, med en rekke spesialskrevne og lokale eksempler som er tilpasset norske studenter og brukere. Den er med andre ord den perfekte markedsføringsboken for norske lesere, om jeg skal si det selv :-).

Jeg er både stolt og ydmyk for å ha fått lov til å stå for denne norske tilretteleggingen, sammen med min gode kollega Morten Erichsen. Vi har begge lang erfaring fra praksis og undervisning, og pedagogikk står vårt hjerte nært. Jeg gleder meg stort over den jobben vi har gjort og håper den røde boken vil gi økt inspirasjon og interesse for markedsføringsfaget nå som den er proppfull av norske eksempler og illustrasjoner.

Forskning og pedagogikk. Teori og praksis. Alt finner du i denne nye, røde og norske markedsføringsboken. Boken er feit og tung. Det du ikke leser om markedsføring i denne blekka, er kanskje ikke verdt å vite?

Ta en titt, så får du vurdere selv :-).

ka-og-meg

En stor takk til Gyldendals Knut Andre Karlstad for glitrende samarbeid gjennom et helt år!

 

Arbeidsglede

Standard

 

Jeg er opptatt av glede! Glede på jobben. Glede på BI. Glede hjemme. Glede generelt! 🙂

Som alle andre mennesker blir jeg også drevet av glede. Men gleden har en motsats. Nemlig frykten. Frykten for å ikke lykkes. En frykt som vi forelesere og lærere alltid vil kjenne på. Innimellom. Vi er nemlig ekstremt eksponert. Det er lite jeg kan skjule for studentene der jeg står og blomstrer. Studentene ser alt. Og det kan til tider få meg usikker og skape frykt. Frykten for å ikke bli likt. Frykten for å miste status. Frykten for å bli avslørt. Føle seg som en bløff. Tenk om jeg mislykkes?ego diskuterer m stud

Men frykten og det å grue seg er, paradoksalt nok, også en stor drivkraft. En drivkraft til å glede seg. Å starte en forelesning med usikkerhet og frykt, ender ofte opp med å føle glede. Det å grue seg er derfor en drivkraft som får meg til å skjerpe meg. Forberede meg litt mer. Lese meg ytterligere opp faglig. Planlegge ekstra nøye. Så det å grue seg er bra, det. For det gir arbeidsglede!

Men hva er arbeidsglede? Når oppstår arbeidsglede for meg? Nina Ronæs. Jeg synes det er litt vanskelig å definere arbeidsglede. Men en nyttig øvelse for meg er å reflektere over hva glede faktisk er for meg. I dag har jeg hatt stor fornøyelse av å sparre og reflektere med min «coach» Terje Lindberg om nettopp dette begrepet «arbeidsglede». Og jeg har forsøkt å lage en liste over hva som gir meg arbeidsglede. Arbeidsglede for meg er:

  • Å møte og snakke med studenter og kollegaer. Folk interesserer meg nemlig. Folk. Veldig. For jeg er nysgjerrig på andre og ønsker å vite hvem de er. Det er så mye som bor i et hvert menneske. Masse glede!
  • Andres reaksjon og respons på min atferd og meg som person, er også svært interessant. Og det gir glede. I tillegg lærer jeg mye om meg selv. Og det skal man ikke undervurdere.
  • Sårbarhet. Det gir en form for arbeidsglede. Når jeg tør å vise «skyggen» min for andre og bevege meg utenfor min egen komfort-zone. Det er fryktelig. Spennende. Og nervepirrende. Men gir masse glede.
  • Når risikoen er stor for å mislykkes, blir jeg skeptisk til meg selv, noe som betyr at jeg må skjerpe meg. Lykkes jeg, derimot, tross stor risiko, er gleden stor!
  • Å eksperimentere som et resultat av risiko, gir glede. Jeg lærer noe nytt hver gang. Og det er gøy å lære.
  • Det å kjenne på sin egen påvirkningskraft er fascinerende. Hvordan jeg kan bevege andre. Hvordan min kraft kan overføres til studentene. Det gir stor glede.
  • Å vekke følelser hos andre gir også glede. Emosjoner knytter relasjoner. Jeg kommer nærmere andre mennesker. Det å for eksempel provosere studentene kan vekke mange følelser. Det skaper engasjement som gjør at de deler sine tanker. Det er gledelig.
  • Selvbekreftelse gir også arbeidsglede. Å få en erklæring på hvem du er fra andre. Eller i hvertfall hvordan jeg blir oppfattet. Det gir en styrket mestringsfølelse. Og glede.
  • Å lære noe nytt. Fra studentene. Fra kollegaer. Er nyttig. Ny kunnskap er gøy og jeg føler meg dyktig. Det gleder meg!
  • Variasjon reduserer det kjedelige og gjør opplevelser mer fargerikt. Variasjon gir uttrykk for at læring er i endring. Og endringer er alltid gøy! I ihvertfall nesten alltid.
  • Å tørre å bryte forventninger er spennende og utfordrende. Glede forutsetter negative forventninger og glede kommer ofte plutselig. Det å glede seg og grue seg henger tett sammen. Derav ordet «gru-glede» seg. Eller? Og det liker vi, jo 🙂

Men det som gir aller mest glede, er når jeg ser at studentene gleder seg. Jeg ser det gjennom deres engasjement, tilfredshet og utstråling. Og energien i rommet stiger. Det er min største arbeidsglede. Men det er også mitt ansvar å fylle rommet med glede. For glede smitter! 🙂 Så det er bare å stå på!

Studentengasjement – alle blir hørt!

Standard

I alle de årene jeg har forelest på BI har jeg benyttet en ball for å engasjere studentene. Endelig har den trådløse verden nådd ballen min. Den har nå en mikrofon inni seg! En fantastisk mulighet for studentene til å delta mer aktivt i undervisningen. Nå blir alle hørt! Og studentene elsker det!

Ansiktstid er luksus…

Standard

…også innen utdanning!

Like før sommeren leste jeg et interessant innlegg i Aftenposten http://www.aftenposten.no/article/ap-8027623.html om hvor viktig det er for oss mennesker å fysisk være sammen og tilstede for hverandre. I en tid der det digitale styrer mye av vår hverdag, er fysisk tilstedeværelse noe vi burde prioritere i mye større grad. Innlegget handler om hvor viktig det er å ha nærkontakt med andre mennesker. Det å klemme hverandre. Ta på hverandre. Observere hverandre. Føle stemningen i rommet. Og faktisk se hverandre. Sammen. Sosiale medier gir ikke rom for dette. Hvis vi ikke har fysisk kontakt, men kun sosial kontakt gjennom sosiale medier, så vil mange oppleve dette som svikt i omsorgen og svekke følelsen av tilhørighet.

Ansiktstid uklart

Ansiktstid er luksus!

Etter å ha lest innlegget i Aftenposten har jeg gjort meg noen tanker rundt verdien av fysisk tilstedeværelse og da spesielt i sammenheng med undervisning. Digitale verktøy gir meg som foreleser (og studentene) mange muligheter til å skape en bedre læringsarena. Bruker jeg sosiale medier og de mulighetene nettet tilbyr, vil dette spare meg for masse tid, gi meg mer fleksibilitet, økt produktivitet og i tillegg er det enklere for meg å engasjere og aktivisere studentene både i undervisningen og mellom forelesningene. Sosiale medier er gull verdt! Men. Sosiale medier er ikke en erstatning for den fysiske tilstedeværelsen foreleseren og studentene har sammen. Jeg leser stadig (og erfarer) at det å «flippe klasserommet» eller det å digitalisere undervisningen er fremtiden innen høyere utdanning. Og det er sikkert helt riktig. Men vi må aldri glemme at det å faktisk møtes under samme tak og diskutere og se hverandre i øynene og lese hverandres kroppsspråk og føle tilstedeværelsen sammen,- det er verdifullt. Det styrker læringen! Vi bygger kunnskap sammen. Felles. Ansikt til ansikt.

Ansiktstid, som innlegget i Aftenposten handler om, er utrolig viktig. Som det står i artikkelen: «Etterhvert som flere av våre samhandlinger beveger seg over til digitale plattformer, vil ansiktstid bli mer og mer av en luksus, både innen utdanning, medisin og omsorg for barn.»

Jo mer jeg tenker på «ansiktstid», desto mer overbevist blir jeg om at fysisk tilstedeværelse i en læringssituasjon vil styrke læringen og kunnskapsnivået. Fra nå av skal jeg utnytte digitale verktøy i undervisningen i mye større grad, men jeg vil også gi ansiktstiden enda større plass. Jeg vil ha høy kvalitet på den ansiktstiden jeg er sammen med mine studenter. Ansiktstid er nemlig luksus. Og luksusgoder sløser man ikke med 🙂 Sånn er det med den saken…